NRK Meny
Normal

– Kråkebollen er en klimaversting

Som i en skrekkfilm invaderer kråkebollene norskekysten og lager ørken under vann. Forskerne mener kråkebollene har spist opp CO2-lager tilsvarende 30 års flytrafikk.

– Det er noe skrekkfilmaktig når man ser horder av kråkeboller innta havbunnen. De er mange og de er sultne. Det er som å gå i en frodig regnskog og plutselig komme ut i ørkenen. Alt liv er forsvunnet. Langs store deler av kysten er taren blitt spist opp av glupske kråkeboller, sier forsker Trine Bekkby ved Norsk institutt for vannforskning.

Langs kysten av Midt-Norge og Nord-Norge har kråkeboller beitet bort mye tareskog som kunne ha bundet store mengder CO2. Sukkertaren utenfor Sørlandet og Vestlandet har også gått kraftig tilbake, med henholdsvis 80 prosent og 40 prosent.

I stor fare

– Men på samme måte som i skogen på land, lagrer også tareskogen klimagassen CO2. Derfor haster det å stoppe utryddinga av regnskogen under vann, sier Bekkby.

Tidligere undersøkelser har vist at tareskog på størrelse med Vestfold fylke har forsvunnet. I Trøndelag er situasjonen blitt bedre, mens det mange steder i Nord-Norge fortsatt er store kråkebolleørkener noen meter under havoverflata. Her er opptil 90 prosent av stortaren borte. Grensen for kråkebollens herjinger går ved Vega i Nordland.

I Nordsjøen og Skagerakk står det dårlig til med sykkertaren, fordi utslipp fra blant annet landbruket gjør at andre alger utkonkurrerer tareskogen.

Les mer:

Har regnet ut CO2-lagring

Forsker Anne Britt Skogeng hos Direktorat for naturforvaltning sier situasjonen er alvorlig.

– Situasjonen er faretruende. Dersom noe tilsvarende hadde skjedd på landjorda eller i skogen, ville det vært slått full alarm, sier hun.

Direktoratet har derfor fått laget en rapport om viktigheten av tareskogen.
For akkurat som skogen på land, så lagrer tareskogen klimagassen CO2.

Forskerne ved Niva mener tareskogen som er borte, kunne ha lagret 36 millioner tonn CO2-ekvivalienter bare i stammen og bladene. Det tilsvarer utslippene fra 30 års flytrafikk i Norge, viser utslippstallene fra SSB.

– Per i dag binder den stående tareskogen opp like mye CO2 som hele Norges skogsareal. Når tareskogen forhåpentligvis kommer tilbake, vil det utgjøre dobbelt så mye lagret CO2 som det er i skogene, sier forsker Trine Bekkby ved Norsk institutt for vannforskning.

– Så kråkebollen er en CO2-versting?

– Ja, i aller høyeste grad. Egentlig burde den betale CO2-kvoter, sier forskeren.

Koster 6,6 milliarder

Ifølge Fremtiden i våre hender, som selger CO2-kvoter, ville verdien på kråkebollenes ødeleggelser være svimlende 6,6 milliarder kroner.

– Det er prisen dersom noen skulle kjøpt klimakvoter tilsvarende den tapte tareskogen hos oss. Men nå er vel kjøpekraften hos kråkebollen heller dårlig, sier leder Arild Hermstad.

I tillegg til CO2-lagring i tareplanten, kunne også enorme mengder CO2 vært lagret når døde blader forsvinner ned i sedimenter i havbunnen. Forskerne tror tareskogen på denne måten kan «pumpe ut» mellom 1,1 og 2,9 millioner tonn hvert år. Niva tror det vil ta opptil 40 år før tareskogen er tilbake. I løpet av denne perioden vil denne CO2-pumpingen til sammen bli på 150 millioner tonn CO2, altså tre ganger så mye som Norges totale utslipp i 2009.

Leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender advarer likevel mot å øke Norge sine utslipp fra fly, industri og veitrafikk ved CO2-fangst under vann.

– Det er en dårlig strategi. Klimautslippene skal kuttes nesten ned til null i løpet av 40 år. Da er det veldig viktig at vi ikke bruker opp igjen denne CO2-en dersom vi klarer å spare inn på en sektor, sier han til NRK Her og Nå i dag.

Mener havet er glemt

Forskerne understreker at det er stor usikkerhet rundt beregning av CO2-lagring. Nå vil de har mer oppmerksomhet fra myndighetene rundt tilstanden under vann. For det finnes ikke noen enkel løsning for tareskogen.

– Kanskje vi skal oppfordre til dugnad for å slå ihjel kråkeboller? Det har vært prøvd, men med liten effekt. Det viktigste er at myndighetene ikke må glemme at havet er mer enn fisk. Det har stor betydning for klimaregnskapet vårt, sier Anne Britt Skogeng hos Direktorat for naturforvaltning.

Forskerne er i tvil om hva som kan gjøres. Noen mener overfiske har gjort at det er færre fisker som kan spise opp kråkebollene. Andre mener landbruket som slipper ut forurensende næringsstoffer må forbedres. I Trøndelag har tareskogen fått bedre kår, blant annet fordi varmere hav har gjort livet vanskeligere for de grønne kråkebollene.

Kyoto-protokollen har ikke åpnet for å inkludere CO2-opptak i havområder i det nasjonale regnskapet.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Nyhetsreportasje fra NRK.
Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.