Kommunen topper klimalista: – Dette klarer vi ikke alene

– Her inne har vi konferanserom, og der slo vannet helt opp i gulvet.

Eli Laupstad Omdal peker på det gamle sjøhuset i Sogndalstrand. Et par meter under oss raser elva Sokna ut i havet.

Hotellsjefen minnes hvordan stormen «Inga» herjet med bygda for 15 år siden, men alt tyder på at ting bare blir verre.

Innen år 2100 kan tusenvis av bygninger i Norge bli oversvømt og ødelagt. På Vestlandet og i Nord-Norge vil havet skylle innover land – med mindre verden klarer å kutte voldsomt i klimautslippene.

Og havet vil stige aller mest i den lille kommunen Sokndal helt sør i Rogaland. Her regner ekspertene med en havstigning på 37 cm.

Men det er hvis vi er middels flinke med å kutte i klimautslippene. Er vi ikke det, bør vi regne med en stigning på det dobbelte. Da kan fort trehusene fra 1700- og 1800-tallet slite.

– Dette var helt nytt for meg! Det er alvorlig, sier Omdal, som er helt avhengig av turistene.

Sogndalstrand er et av tolv freda kulturmiljøer i Norge. Stedet er et «kyst-tettsted av nasjonal verdi». Det betyr at hele bygda er verna mot riving og utbygging.

Men den er foreløpig ikke verna mot havnivåstigningen som kan komme.

3000 bygninger truet

Det er de heller ikke hundrevis av mil lenger nord. I Tromsø anslår Kartverket at nesten 3000 bygninger vil bli oversvømt ved stormflo i 2100.

For i tillegg til den generelle havnivåstigningen, ber myndighetene oss være forberedt på stormflo. Norske klimaforskere regner nemlig med at stormflo som i dag inntreffer hvert 200. år, i framtiden vil kunne skje én gang i året.

Og den vil ramme Tromsø spesielt hardt. I 2100 vil havet stige godt over to meter ved stormflo sammenlignet med dagens normale havnivå.

Store deler av boligbyggingen i norske byer er lagt til sjøkanten de siste åra. Nye bygg skal ikke bare tåle det permanente høyere havnivået, men også stormflo.

Men kravene som vil sikre bygninger og hjem i Tromsø fra økning i havnivået, kom først på plass for fem år siden. Byggene som fikk godkjente arealplaner før dette, er derfor ikke sikra skikkelig for framtiden.

– På eksisterende eldre bygg har vi ikke noen tiltak per i dag. Det er vanskelig å si hvordan de blir påvirket, sier Eirik Eidesen, som er nestleder ved byplankontoret i Tromsø kommune.

Sjøvann i hagen

Mye lenger sør fortsetter hotelleier Eli Laupstad Omdal i Sogndalstrand å minnes stormen «Inga».

– Bølgene slo helt opp i hagen her. Kumlokkene ble slått opp, og vi fant bøyer og vrakgods, sier hun.

Dette til tross: I likhet med Tromsø, har ikke Sokndal kommune iverksatt særlig med tiltak.

– Vi forholder oss til føringene i plan- og bygningsloven, og enn så lenge sier den ingenting om du skal ta med et klimapåslag på havnivå eller ikke, sier ordfører Jonas Andersen Sayed (KrF).

Klimapåslag betyr at du tar hensyn til klimaendringene når du beregner faktorer som framtidig havnivå eller nedbør.

Ordføreren synes signalene fra myndighetene er forvirrende og savner tydeligere anbefalinger.

– Hvor stort skal klimapåslaget egentlig være? Hvis vi skal beregne 80 cm på toppen av det vi tar utgangspunkt i dag når vi bygger, da er vi ganske høyt over havet.

Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) har riktignok laget en veileder til kommunene om havnivåstigning og stormflo, men den understreker at det er kommunene selv som må beregne risiko.

Andersen Sayed frykter framtidige søksmål på grunn av havnivåstigningen.

– Hva gjør vi som kommune når vi vurderer søknader om nye byggverk? Setter vi oss i dag i erstatningsposisjon hvis det om 50 år kommer store skader på et byggverk? Dette er helt upløyd mark, og vi har ingen klare anbefalinger fra noen statlige myndigheter på hva som må skje.

Kloakken inn på badet

Det er ikke bare det som er over bakken som uroer fagfolka, men også det som er under. Der ligger det nemlig et nettverk av rør som fører kloakken vår til havet.

Men store deler av avløpsnettene i norske byer er ikke tett. Når havnivået øker, vil sjøvannet renne inn i kloakken.

– Bor du i første etasje i ei blokk, vil du få kloakken til hele bygget i retur, sier Fred Magne Johansen, driftskoordinator på drift ved vann og avløp i Tromsø kommune.

For å hindre dette må kommunene bytte ut store deler av avløpsnettet. Dette haster. Bare i Tromsø vil en slik utskifting koste flere milliarder kroner.

– Vi har ikke tid og krefter til å gjennomføre de tingene vi vil. Vi skulle rett og slett hatt flere folk. Vi kommer til å bruke mange tiår på å bytte ut, sier han.

Deler av regningen kommer til å ende opp hos deg.

– Det har vært stormflo i Tromsø flere ganger, og sjøen har gått lenger og lenger opp i byen. Problemet er her allerede i dag, sier Johansen.

Bakken svikter

Men hva om selve grunnen svikter?

For havet er også en landskapsbygger. En økning i havnivå vil hjelpe bølgene med å spise seg inn over land. Hvordan og hvor kommer an på berggrunnen. I verste fall kan stormfloen ta med seg bygg og veier på havet.

Dette er konsekvensen av havnivåøkning som burde vekke mest uro. Det mener Carlo Aall, som forsker på klimatilpasning ved Vestlandsforskning.

– Jeg tror det er veiene som er virkelig krevende her. Enkeltbygninger går jo bare ut over byggeieren. Det er klart at dersom det er en stor bedrift, kan det ramme mange, men dersom veiene blir stengt og må legges om, så rammer det mange flere. Kanskje særlig de store knutepunktene, som bryggene i de store byene, sier han.

Mangler kunnskap

Havnivåstigning kan altså bli en formidabel utfordring for Norge, og den kan komme til å koste svimlende summer.

Likevel er det opp til hver enkelt kommune å bestemme hvordan de skal forberede seg på havstigningen.

Forsker Aall tror mange kommuner ikke har tatt innover seg alvoret.

– Delvis fordi dette er et komplisert område å forstå, men også fordi signalene fra statlige styresmakter kanskje har vært uklare. Det er heller ikke klart hvem som skal se på dette lokalt.

Visste ikke om havnivået

I kommunen der havnivået vil øke mest, visste selv ikke ordføreren at kommunen toppet lista.

– Der må vi være ærlige å si at dette er komplisert og at dette er noe vi ikke har tenkt så mye over tidligere, sier Jonas Andersen Sayed.

Sokndal har på mange måter nok å stri med allerede. Kommunesenteret Hauge i Dalane blir jevnlig rammet av flom fra elva Sokna – og dette vil trolig bare bli verre hvis havet også stiger.

Ifølge ordføreren har ikke kommunen på drøye 3000 innbyggere kompetanse på klimaframskrivinger eller stormflo-høyder.

Forsker Carlo Aall tror dette gjelder mange mindre kommuner.

– De små kommunene har bare så vidt ressurser til å drive med det de er lovpålagt å gjøre. Da er fylkeskommunene en nøkkel. De må prioritere å hjelpe de små- og mellomstore kommunene, sier han.

Ingen vet prisen

Hvis vi lar havet skylle inn over byene våre og ødelegge bygninger, vil det koste masse penger. Det er forskerne enige om. Men akkurat hvor dyrt det blir, er det ingen som har regnet på. Dermed vet vi heller ikke om det er lønnsomt å iverksette tiltak.

Første steg er å forstå og analysere problemet skikkelig, mener Carlo Aall.

– Så får en se hva en har råd til, og hva som bør bli gjort først. Heldigvis skjer havnivåstigningen gradvis. Det er ikke noe som skjer over bare et kort tidsrom, og vi vet hvor fort det vil stige, så vi har tida på oss. Dette går det an å planlegge for.

Klimatilpasning

I Sogndalstrand henger julelysene på kryss og tvers over de verneverdige gateløpene. Det gir en varme i desemberkulda. Hotellsjef Eli Laupstad Omdal må jobbe, hun venter fullt hus på restauranten i kveld.

Ordfører Jonas Andersen Sayed må straks av gårde for å rekke et møte i Stavanger. Han mener de nasjonale myndighetene er så opptatt av å kutte i klimautslipp at de glemmer at vi også må sikre oss mot klimaendringene.

– Det er vi ute i kommunene som kjenner på kroppen de konsekvensene som klimaet fører med seg. Det er vi som sliter med økt nedbør, økt havnivå og økt vannstand i elvene. Dette er store og komplekse spørsmål som vi ikke klarer å fikse alene, så vi er helt avhengig av at staten stiller opp – både med kunnskap og med penger.

Mener de gjør mye

Staten, på sin side, mener de er flinke til å informere.

– Vi gjør et ganske omfattende arbeid, særlig gjennom Miljødirektoratet, men også Kartverket og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har kontakt med kommuner, sier Even Aronsen, politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet.

Han minner om at Tromsø kommune har fått 430.000 kroner fra Miljødirektoratet.

– Dette for å se på løsninger for å sikre eksisterende bebyggelse ved sjøen mot havstigning og storm, sier Aronsen, som legger til at kommunene har et stort handlingsrom når de skal planlegge for klimaendringer.