Karoline Krüger spiller paranoid 50-tallsfrue

Statsteatrets prosjekt er å fortelle tusen år av Norges historie i løpet av ti år. De startet i 2011, og om en uke har episode nummer sju premiere på Rogaland Teater.

– Det var mye skremselspropaganda om kommunisme, det skremmende uhyret på den tida, sier Karoline Krüger.

– Hvordan er det å spille 50-tallsfrue?

– Jeg merker det jo på fysikken. Alt man ikke kan gjøre, fordi alt var så tilbakeholdent og strengt. De drømte om det perfekte livet. Trodde alt ble bra bare man gjorde som reklamen sa, sier Krüger.

• Les også: Nå skal teatret melke suksessforestillingene

Fått nok av 2. verdenskrig

– Vi hoppa bukk over krigen og raste rett inn i 50-tallet. Det er underbelyst hva som skjedde med det norske samfunnet etter krigen, sier Yngve Sundvor, Statsteatrets regissør og kunstneriske leder.

– Hva førte oss inn til andre verdenskrig, og ikke minst, hva satt vi igjen med etterpå? Hva har det betydd at Norge valgte å gå inn i Nato, i stedet for å satse på et nordisk samarbeid, som var høyst aktuelt. Det er viktigere å dra opp disse tingene, mer å lære av det enn å snakke oss i hjel om andre verdenskrig, sier Sundvor.

Han oppsummerer 50-tallet som et tiår med ekstrem vekt på overflate, mens det foregår enormt mye under overflaten.

– Bare tenk på kommunistjakten og overvåkingen, også i Arbeiderpartiet, som til og med overvåket sine egne.

Statsteatrets maratonhistorie startet med «1066 – Slaget ved Stamford Bridge», og fortsatte med «Pesten» – en musikal om svartedauden i 1349, 1537-teateret «Dansketida» og «Western fra vidda» om frigjøringen og undertrykkingen av den samiske befolkningen i1814.

Så fulgte «Amerika» om utvandringen i 1880, og fjorårets suksess «1930 – Diktatoren», som ga teatergruppa nominasjon til Ibsenprisen og strålende kritikker.

• Les også: Kan gå mot sceneskifte for Rogaland Teater

Som et rockeband

Karoline Krüger sier at hun bare elsker Statsteatret:

– Det er smart og sjenerøst teater med masse humor og presisjon. De er jo et rockeband på en måte, og man må være med å rigge og gjøre alt på veien.

Foruten Sundvor består Statsteatret av markante skuespillere som Gard B. Eidsvold, Per Kjerstad, Kim Sørensen og Cato Skimten Storengen. I denne oppsetningen erstattes sistnevnte av Krüger, som også har skrevet musikken.

– Formelen er minst mulig staffasje, mye artisteri på scenen med enkle virkemidler, og ikke minst det at vi har noe å si. Jeg tror folk hungrer etter det, sier Yngve Sundvor.

Etter fire oppsetninger på hovedscenen ved Rogaland Teater, går turen til Trikkestallen i Oslo, og så Molde og minitur i Møre og Romsdal.

Statsteatret avslutter så Norgeshistorien med årene 1980, 2010 og framtidsfabelen 2066 i årene framover.