I dag, nærmere bestemt klokka 17.15, er det vårjevndøgn. Det betyr at både natt og dag er tolv timer lange.
Denne merkedagen er universitetslektor Inge Christ ved Universitetet i Stavanger svært fascinert av. Han underviser studenter i fysikk, matte og kjemi.
Tirsdag morgen stilte han opp ved Stavanger høyeste punkt, Ullandhaugtårnet, for å ta imot solen på vårjevndøgn.
– Å stå og vente på at solen skal stå opp, er magisk, sier han.
Brytning i atmosfæren
Rundt halv sju om morgenen var det blitt lyst ute, men solen hadde ikke stått opp ennå. Det kan virke ulogisk, men har en forklaring.
– Det er på grunn av refleksjon i atmosfæren. Det blå og det røde lyset brytes lett i atmosfæren, og det er det vi ser. Hadde vi fjernet atmosfæren, hadde det vært mørkt, sier astronom Leif Magne Svendsen.
Også han hadde stått opp tidlig for å sikre seg en spesiell soloppgang denne marsdagen.
– Det er nærmere 150 millioner kilometer mellom jorden og solen, og lyset bruker åtte minutter og 19 sekunder på denne avstanden. Det betyr at det lyset vi skal se, allerede er sendt ut av solen, påpeker Svendsen.
- Les også:
– En bitte liten klinkekule
Og klokka 06.49 skjedde det endelig: Solen tittet fram og badet hele Ullandhaug i et varmt lys.
– Det er jo vi på jorden som roterer rundt solen. Så dette er ikke en soloppgang, men en jordrotasjon, sier Christ.
– Jorden er bare en bitte liten klinkekule i forhold til solen.
- Les også:
- Les også: