NRK Meny

Historiske hus råtner i våtere klima

Historiske bygninger råtner i stadig raskere tempo. Årsaken er et våtere og varmere klima, viser en ny rapport. Halvparten av de 5000 bygningene museene eier, er i så dårlig stand at noe må gjøres.

Historisk stall angrepet av råte og biller

Deler av stallen på museumsgården Kolbeinstveit i Suldal er råtnet og ødelagt av billeangrep.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

– Her ser du tydelig hvordan treverket har råtna. Det er gjennomboret av insekter. Roy Høibo viser fram skader på stallen som tilhører museumsgården på Kolbeinstveit i Suldal.

Roy Høibo har ledet klimaprosjektet i museene.

Roy Høibo har ledet klimaprosjektet i norske museer. Han mener gamle dagers byggeskikk er mer klimavennlig.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

Den tidligere direktøren ved Ryfylkemuseet har ledet et klimaprosjekt i regi av museumsnettverkene i Norge. Han har besøkt 23 fusjonerte museer og snakket med 80 personer.

– Når det blir våtere og varmere øker også problemene med grønske, mose, tilgroing, insektangrep og rust. Etterslepet er stort, og med et tøffere klima vil denne typen skader eskalere over hele landet, sier Høibo.

Bygningsvernet i skvis

Musene forteller at det handler om manglende kapasitet, manglende kunnskap og manglende prioritering. Høibo etterlyser både mer overvåking, mer penger og klarere prioriteringer:

– Bygningsvernet har kommet i skvis i forhold til andre resultatmål som museene er pålagt. Krav om stadig nye utstillinger, egeninntjening og økte publikumstall har vært i fokus, og det har gått på bekostning av bygningsvernet.

– Men museene må jo nå ut til publikum for å være levende institusjoner?

– Ja, men museene kan ikke konkurrere med underholdningsindustrien. Vi har en samfunnsoppgave med å dokumentere og bevare kulturhistorien.

Guggedalsloftet fra 1281 er Rogalands eldste trebygning.

Guggedalsloftet fra 1281 er Rogalands eldste trebygning. Det står på Kolbeinstveit i Suldal.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

Mer klimavennlig i gamle dager

På Kolbeinstveit står Rogalands eldste trebygning Guggedalsloftet, som er fra 1281.

– Hva er det som gjør at et hus kan stå så lenge? Skal vi klare å bevare bygninger i framtida, er den eneste løsningen å finne ut hvordan og hvorfor, sier Høibo.

I en hall på Sand bygger håndverkerne Sven Hoftun og Kjell Gunnar Haraldseid fra Ryfylkemuseet en laftekasse ved å bruke samme materialer, metoder og verktøy som i 1820, da modellen – ei husmannsstove fra plassen Røsslia i Suldal – ble bygget. Prosjektet er del av en ny bachelorutdanning i tradisjonelt bygghåndverk ved NTNU i Trondheim.

– Vi har laget kopier av økser, høvler og annet verktøy slik de var i 1820. Vi har til og med vært i skogen og felt tømmer med øks, svans og tomanns tømmersag, og vi hadde med hest en dag for å dra fram tømmer. Alt lafta tømmer er øksa fra rundstokk ned til fire toms plank, forteller Hoftun.

Tradisjonshåndverket er i seg selv kulturarv, og det er store klimagevinster å hente, ikke minst i å se på materialkvaliteten de brukte, sier Haraldseid.

– De gamle husene puster og er dermed mye mer motstandsdyktige mot klimaendringer i forhold til moderne hus. Nye løsninger og materialer er ikke det eneste svaret. Noen ganger må vi se oss tilbake, sier Høybo.

Håndverker Sven Hoftun fra Ryfylkemuseet bygger laftekasse etter modell av husmannsstove frfa 1820.

I en hall på Sand lager håndverker Sven Hoftun fra Ryfylkemuseet ei laftekasse på gamlemåten, etter modell fra ei husmannsstove fra 1820.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK