Hopp til innhold

Kulturminner råtner bort

Kulturhistoriske bygninger råtner fordi museene ikke har råd til å holde dem ved like. Nå ber museene staten om hjelp.

Video nsps_upload_2010_1_21_18_30_9_53.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Antikvar Grete Holmboe ved Ryfylkemuseet i Rogaland plukker fra hverandre en råtten tømmerstokk på eldhuset som nå restaureres ved Vigatunet i Hjelmeland. Trykk på bildet for å se Dagsrevy-saken.

Vigatunet

Eldhuset ved Vigatunet er under restaurering, mens man mangler penger til å redde alle kulturminner.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

Forfallet skyter fart i takt med klima-endringene, men regjeringen mener museene må ordne opp selv.

Vigatunet i Hjelmeland er med sine 1600-tallsbygninger og historiske frukthage er et dyrebart kulturminne i Rogaland. Men nå forfaller husene i raskt tempo, og eieren Ryfylkemuseet har ikke råd til å holde dem i stand, slik at publikum kan få glede av dem.

- Vi har penger til å restaurere denne ene bygningen her på Vigatunet. Men andre bygninger er i samme forfatning. Det er store, tunge tak. Vårt museum alene forvalter over 70 bygninger. Dette er en stor oppgave, sier Holmboe.

Kritisk flere steder

Ryfylkemuseet har bare to håndverkere til å ta seg av vedlikeholdet, men ønsker seg i alle fall to til. Fuktigere klima får reisverk til å råtne fortere, og situasjonen på Vigatunet er langt fra enestående.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Grete Holmboe og Roy Høibo

Grete Holmboe og Roy Høibo etterlyser hjelp fra staten.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

Tilstanden er alvorlig og kritisk over hele landet, sier Roy Høibo. Han er direktør ved Ryfylkemuseet, og leder et nasjonalt nettverk for bygningsvern og handverkskompetanse på museene.

– Vi har et stort ansvar. Problemet er stort etterslep av oppgaver som museene ikke har penger til å utføre, sier Høibo.

Museene i Norge har ansvar for over 4000 kulturhistoriske bygninger, men får ingen øremerka midler til å holde dem ved like. Etter museumsreformen fra 2002 kan de heller ikke søke Riksantikvaren eller Norsk Kulturråd om støtte, slik private huseiere kan.

- Vi mener at staten må gå tungt inn. De verneverdige bygningene på museene har falt utenom de tiltakene som staten har, sier Høibo.

Har bedt om kartlegging

Byggnettverket har vært i møte med Kulturdepartementet, og bedt om en kartlegging av problemet, men så langt har ingenting skjedd.

Lubna Jaffery Fjell

Lubna Jaffery Fjell sier at Kulturdepartementet nå vurderer en kartlegging.

Foto: Kyrre Lien / Scanpix

- Det viktig at musene fokuserer på godt vedlikehold kontinuerlig, for å slippe etterslep, sier statssekretær Lubna Jaffery Fjell i Kulturdepartementet.

Hun viser til at museene har fått økte overføringer de siste årene, og sier forutsetningen har vært at dette også skal dekke vedlikehold.

Men Ryfylkemuseet klarer ikke å redde Vigatunet alene. Bare opprustingen av dette tunet alene utgjør nesten et helt årsbudsjett. Pengene rekker til å ruste opp eldhuset, mens står 69 andre historiske bygninger og forfaller rundt om i Ryfylke, sier Roy Høibo.

Kulturdepartementet vil nå i første omgang vurdere om det kan bli aktuelt å gjennomføre en kartlegging av problemet, slik Byggnettverket har bedt om.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober