– Det føles fint, og jeg gleder meg, sier yngstemann Filip.
– Jeg kan ikke si annet enn at jeg har hatt det bedre, repliserer eldstemann Henrik, Ingebrigtsen-familiens raskeste fram til nå.
Det er en tåskade og hamstringen som plager eldstemann før OL-starten går med den første av tre runder på 1500-meteren tirsdag.
Nå er det europamester Filip som får presset for å ta vare på familiens ære, mens Henrik, med femteplass på distansen i London-OL, må finne seg i å spille annenfiolin.
- LES OGSÅ:
– Jeg har så mye selvtillit som det er mulig å ha i den situasjonen jeg er nå, men det er dumt å tro at jeg er bedre enn jeg virkelig er, sier Henrik.
Han innrømmer at han nok ikke er på mer enn 75-76 prosent av normal kapasitet.
- LES OGSÅ:
God kontroll
Filip er i en mye bedre form, og gleder seg til å konkurrere i Rio.
– Det er mye rutine og har vært litt kjedelig i leiren her vi bor, så nå er jeg gira på å komme i gang med første runde. Jeg føler jeg har god kontroll både på meg selv og konkurrentene nå, så det bør være mulig å komme seg videre fra første runde, forteller Filip Ingebrigtsen.
Han sier også at han er innstilt på løpe så offensivt som mulig for å henge med til semifinalen.
– Alle løpene jeg stiller i her må løpes som om det skulle være finale. Det må bli full gass, og i og med at det er et par dager mellom vært løp, burde ikke det være noen sak, for jeg er godt nok trent til det.
Han sier også at han mener sesongen han er inne i nå, ligner veldig på den storebror Henrik hadde i 2012, da han også vant EM-gullet. Det endte forresten med femteplass i OL like etterpå.
– Sjansen for meg til å gjøre som Henrik gjorde i London-OL, er nok liten for en nordmann som meg. Skal jeg nå finalen her må jeg ha flaks og ha dagen, innrømmer Filip.
Mye smerter
Mens Filip snakker om muligheter for finaleplass og forteller om god form, er det på mange måter motsatt med storebror Henrik.
– Jeg har vondt overalt, og smerter over tid er ikke bra for noen, forteller han.
Storebror forteller også at han må ha smertestillende etter hver baneøkt. Han må også bedøve ned tåen før konkurransene. Ikke akkurat de beste forutsetningene for å kjempe om topplasseringer i et OL altså.
– Er det mulig for deg å nå finalen her?
– Da skal jeg være veldig heldig. Det gjelder å ta en runde om gangen. Men jeg er mentalt sterk og klager ikke så mye, sier han.
– Hva med sjansene til Filip?
– Springer han smart, har han en mulighet til å komme med i finalen. Han er på en bølge, og det er bra, mener storebror.