Hopp til innhold

Ingen kollaps i norsk Kina-samarbeid

Mens stortingspresidenten og utenriksministeren vegrer seg for å møte Dalai Lama i frykt for å hisse på seg Kina enda mer, har handelen og turismen gått så det suser i de fire årene konflikten har vart.

Norsk Kina-handel 1988-2013

Tallene viser norsk eksport til Kina siste 25 år. De røde søylene er år da Norges forhold til Kina har vært anstrengt.

Foto: Scanpix Grafikk: Signe Karin Hotvedt/NRK

Å gjøre seg til uvenn med Kina har nemlig vist seg å være langt mindre skadelig for Norge enn fryktet.

Den norske handelen med Kina ligger langt høyere enn før den kinesiske regimekritikeren Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010, og kinesiske turister besøker Norge i økende grad.

Stortingspresident Olemic Thommessen har gjort det klart at han ikke vil møte Dalai Lama når han besøker Oslo i mai.

– Det jeg vil oppnå med å la være å møte Dalai Lama, er å bidra til at forholdet til Kina kan bedre seg. I dag er det på et frysepunkt. Dette er ikke et spørsmål om knefall for kinesiske myndigheter, dette er å tjene norske interesser, sa Thommessen til NRK tirsdag.

Kina har advart norske myndigheter mot å ta imot Dalai Lama – og det er ikke første gang de truer Norge.

Da Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i oktober 2010, var reaksjonene fra kinesiske myndigheter klare: De advarte straks mot at forholdet til Norge ville lide.

Handelen mellom Norge og Kina rekordhøy

Men hvordan ser fasiten ut? Er bildet egentlig så helsvart at forholdet er på frysepunktet?

– Vi har ikke sett noen dramatisk negativ effekt, sier Jan Olav Rørhus, førstekonsulent i seksjon for utenrikshandel i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Dalai Lama

Dalai Lama besøker Norge fra 7. til 10. mai, og Kina har igjen advart norske myndigheter – denne gangen mot å ta Dalai Lama imot.

Foto: ANGELA WEISS / Afp

Faktisk var fjoråret et rekordår i handelen mellom Norge og Kina.

Mens eksporten til Kina i Liu Xiaobos fredsprisår 2010 lå på rundt 13 milliarder kroner, viste tildelingen ingen kollaps i handelen – tvert imot økte eksporten til 16 milliarder året etter.

Deretter fulgte en naturlig nedgang i 2012 til i underkant av 14 milliarder, noe som ifølge SSB skyldes globale industrielle nedganger og naturlige variasjoner. I 2013 tok eksporten seg kraftig opp igjen til over 16 milliarder kroner, en økning på 17 prosent fra året før.

Også når det gjelder norsk import fra Kina, har det vært en økning.

– Norge eksporterer i hovedsak kjemiske produkter, maskiner og transportmidler til Kina, samt en god del fisk og bearbeidede varer. Det er ingen av disse store varegruppene som har hatt noen betydelig nedgang i eksporten, sier Rørhus.

Etter utdelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo så man en klar nedgang i lakseeksporten til Kina, men nedgangen var ikke langvarig, og også her har det vært variasjoner. Lakseeksporten tok seg opp igjen i løpet av 2012, med eksporttall som var nær tre ganger så store som året før, ifølge SSB, mens den gikk noe ned igjen i 2013.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NOBELS FREDSPRIS 2010

Da Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland i 2010 ga Nobels fredspris til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo, reagerte kinesiske myndigheter med å true med at forholdet til Norge ville lide.

Foto: Scanpix

Virke: – God vekst i antall kinesiske turister

Ifølge hovedorganisasjonen Virke har det vært en god vekst også i antall kinesiske turister til Norge.

– Kinesiske turister hadde 63 prosent flere overnattinger i Norge i 2013 enn i 2012, sier Hilde Charlotte Solheim, reiselivsdirektør i Virke.

Hun påpeker at de fleste kommer til Norge som en del av en skandinavisk rundreise, og at det derfor er potensial for en enda større vekst.

– Dersom vi «skværer opp» med Kina, kan vi markedsføre Norge spesifikt, ikke bare som en del av en Skandinavia-tur, sier Solheim.

– Norge leverer nøkkelprodukter

Kina-ekspert Bjørnar Sverdrup-Thygeson ved NUPI sier at det er forholdet mellom Norge og Kina på politikernivå som er på frysepunktet, men understreker at Norge har et større økonomisk handlingsrom overfor Kina enn det mange andre land i Europa har.

Kina-ekspert Bjørnar Sverdrup-Thygeson

– I handelsforholdet med Kina er Norge så sentrale som leverandører av nøkkelprodukter til viktige kinesiske sektorer, som gjør at vi blir mer skjermet, sier Kina-ekspert Bjørnar Sverdrup-Thygeson.

Foto: NUPI

Han har tidligere uttalt til Bergens Tidende at antakelsene om at Kina ville bruke sin makt til å straffe Norge økonomisk, i stor grad ikke ser ut til å stemme.

– Kina har en økonomisk egeninteresse av å benytte seg av flere av de varene og den kompetansen som Norge kan eksportere, sier Sverdrup-Thygeson til NRK nå.

Han har skrevet masteroppgave om de økonomiske konsekvensene for Norge av å gi fredsprisen til Liu Xiaobo.

– Det er overveiende sannsynlig at handelsnivået ville ha vært enda høyere uten den fredspristildelingen, så jeg kom frem til at handelsforholdet med Kina er blitt påvirket i negativ retning, men i langt mindre omfang enn man skulle forvente, sier Sverdrup-Thygeson.

– Norge har en kjernekompetanse innen flere prioriterte satsingsområder i Kina, som for eksempel shipping, maskinell og skipsbygging, og er sentral som leverandør av en del nøkkelprodukter. Den norske kompetansen er viktig og vanskelig for Kina å ta avstand fra, sier han.

Ifølge Sverdrup-Thygeson har handelen med Kina i land hvor myndighetene har møtt Dalai Lama, fått en brå nedgang det påfølgende året.

Da er det verdt å merke seg at handelen i Norges tilfelle gikk opp året etter at Liu Xiaobo fikk fredsprisen.

– Norge er i en veldig privilegert posisjon overfor Kina sammenlignet med de fleste andre europeiske land. Vi er antakelig det land i Europas om vil merke minst økonomiske effekter av å møte Dalai Lama, men det er helt åpenbart at det er i norsk interesse å opprettholde et godt forhold til det som om ikke mange år er spådd å bli verdens største økonomi.

Regjeringen vil ikke svare

Regjeringen har ennå ikke bestemt seg for om noen av statsrådene vil møte Dalai Lama under hans besøk i Oslo.

– Vi må være forberedt på at dersom representanter for norske myndigheter tar imot Dalai Lama, vil det vanskeliggjøre vårt arbeid med å normalisere forholdet med Kina, sa utenriksminister Børge Brende da han ble grillet av opposisjonen i Stortingets spørretime onsdag.

Det offisielle Norges vegring eller motstand mot å ta imot Dalai Lama, er blitt møtt med krass kritikk fra flere hold.

– Å møte Dalai Lama er ingen fornærmelse mot Kina. Å bøye seg for det, er å gi etter for press på en måte vi ikke kan være bekjent av, har SV-leder Audun Lysbakken uttalt.

Stortingspresident Olemic Thommessen er også blitt anklaget for å være feig fordi han ikke vil møte Dalai Lama.

– Jeg føler meg ikke truffet av verken feighet eller ynkelighet. Jeg mener dette er et spørsmål om ansvarlighet. Det er et spørsmål om å bringe oss ut av et vanskelig spor for å bedre våre muligheter for å jobbe for nettopp de verdiene som vi er opptatt av, svarer Thommessen selv.

Stortingspresident Olemic Thommessen sier rett ut at det er det kjølige forholdet til Kina etter fredsprisutdelingen i 2010 som er grunnen til at han avstår fra møtet.

Stortingspresident Olemic Thommessen sier han ikke føler seg truffet av anklager om at han er feig fordi han ikke vil møte Dalai Lama.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger