Faren til drapssiktede: – Han fikk ikke hjelp

– Hvis han har gjort det så må han ha vært i en annen verden.

Faren til mannen som er siktet for drapet på Bjørg Marie Skeisvoll Hereid (67) sier at han håper fortsatt at det ikke var sønnen som stod bak. Men som han sier:

– Håpet er lite og frykten er stor.

Faren sier det er utrolig trist at kvinnen fikk avsluttet livet på denne måten. Hun skal ha blitt angrepet med øks på Vår Frelsers gravlund i Haugesund. Kvinnen var fra Karmøy, men bodde på østlandet. Faren og mannen som er siktet for drapet bor sammen, ikke langt unna gravlunden.

– Men jeg vet ikke mer enn det som står i avisene. Han bor her hos meg, men har det ganske fritt. Han er en voksen mann. Kommer og går som han vil.

Sønnen skal ha dratt ut i 12–13 tiden på tirsdag ettermiddag. Etter det vet ikke faren hva som har skjedd.

– Jeg fikk ikke med meg at han dro ut. Etter det vet jeg ingenting annet enn at jeg fikk en telefon om at han var blitt pågrepet, og hva han var blitt pågrepet for.

– Ba om hjelp mange ganger

Sønnen har levd et liv preget av mye rus, vold og psykisk sykdom, forteller faren. Onsdag var NRK blant mediene som meldte at han var dømt over 20 ganger før. Noen av dommene var for vold. Mannen skal også ha hatt flere opphold psykiatriske institusjoner. Hans problemer skal ha begynt i 12–13 års alderen.

– Han havnet i vennegjenger. Det var naskerier og mindre forhold i begynnelsen. Han var for ung til å straffes. Og da han ble eldre, ble forholdene mer alvorlige.

Faren forteller at han har følt seg som en hjelpeløs tilskuer i sønnens liv.

– Det har ikke vært noe hjelp å få. Vi har bedt om hjelp mange ganger. Blant annet av politiet. De har bare tatt han inn for en periode og sluppet han ut igjen.

NRK har vært i kontakt med politiet som ikke ønsker å kommentere farens uttalelser. Faren sier han ikke kjenner til noen kontaktperson i kommunen eller helseapparatet

– Det var bare vennene som var rundt han. Venner som dro han enda lenger inn i det. Når han hadde det vanskelig, så ruset han seg for å komme vekk.

– Hvordan har det vært å se livet han har levd?

– Helt jævlig.

Faren gjentar flere ganger at han virkelig håper at sønnen ikke har utført drapet.

– Hvis han har gjort det, så har han ødelagt livet sitt helt. Han får ikke skikkelig avrusning i fengselet. Og enda verre er det at det er en kvinne som har fått avsluttet livet på denne måten.

Nabo: – Barna har vært redde

Per Arne Lindvik bor i nabolaget til 48-åringen. Der har han bodd i 35 år. Han forteller at det i perioder vært ubehagelig å ha mannen i nabolaget.

– Det har til tider vært relativt turbulent. Spesielt barna har vært redde. Det var spesielt ubehagelig de første årene fordi vi da hadde tre små barn.

Naboene skal ha vært vitne til flere politiaksjoner og utrykninger til gata. Noen ganger skal naboene fått beskjed fra politiet at noe var i ferd med å skje og at de burde holde seg innendørs.

– Samarbeidet med politiet har vært fantastisk. De har fortalt oss hvordan vi bør agere hvis det blir konfrontasjoner og respondert hurtig når vi har bedt dem komme, sier Lindvik.

Kort tid før drapshandlingen skal ha skjedd, skal den 48 år gamle mannen ha prøvd å bryte seg inn hos en annen person i nabolaget.

– Han ga beskjed til oss at han hadde hatt besøk, og vi burde ha dørene låst. Vi stolte på naboen, sier Lindvik.

– Blir du overrasket om det viser seg at han står bak drapet?

– Først og frem er det tragisk at det har gått så langt og at det har gått utover en helt tilfeldig person. Men det er ikke den store overraskelsen.

Ordføreren vil endre regelverket

Spørsmålet både naboen og faren sitter igjen med, med forbehold om at den siktede står bak handlingen, er om drapet kunne vært unngått. Det samme spørsmålet stiller ordføreren i Haugesund, Arne-Christian Mohn (Ap).

– Det som har skjedd er forferdelig, og helt unødvendig etter min mening. At noe slikt skulle skje en helt tilfeldig person, betyr kanskje at regelverket politiet og psykiatrien har i dag er for dårlig.

– Hvorfor fikk han ikke mer hjelp?

– Det er ikke så godt å svare på hvorfor han ikke har fått hjelpen han burde hatt. Slik jeg har forstått det på spesialisthelsetjeneste og politi, så er ikke verktøyet de har godt nok, sier Mohn.

Ordføreren spør nå om det blitt for vanskelig å få lagt inn personer som sliter med rus og psykisk sykdom.

– Slik jeg oppfatter det så har regelverket blitt liberalisert. Når pasienter blir psykotiske så er det ikke automatisk at de blir lagt inn. Det må også vurderes om de er i stand til å vurdere selv om de trenger hjelp og må legges inn. Da er vi ute i et veldig uklart område. Det er utfordrende for spesialisthelsetjenesten å forholde seg til.

Ordføreren vil nå at et ekspertutvalg skal se på regelverket.

– Kanskje har han falt mellom alle stoler. Kanskje har vi gått for langt i den liberale retningen. Noen personer må beskyttes mot seg selv og samfunnet må beskyttes mot dem. Vi bør ta et skritt tilbake og se om vi kan lære noe av disse sakene. I denne saken har ikke samfunnet vært beskyttet.