Frykter over 100 personer har blitt utsatt for giftige gasser uten å vite om det

– Jeg er rett og slett bekymret for at kolleger og tidligere ansatte skal bli syke på grunn av det de er eksponert for, sier Bjørn Tore Røshol.

Det kreftfremkallende stoffet benzen har i flere år vært et hett tema på Shell sitt landanlegg Nyhamna i Møre og Romsdal.

I 2014 varslet vernetjenesten og hovedverneombud Runar Kjørsvik om at ansatte hadde blitt eksponert for farlige mengder benzen på anlegget. Han varslet også om det han kalte en «fryktkultur» på Nyhamna. Dette ble starten på en prosess som endte med at Kjørsvik mistet jobben.

Rapporten som endret alt

For tre år siden mistet Runar Kjørsvik jobben. Flere mener han ble utsatt for en ny farlig trend i norsk arbeidsliv.

Nå har det kommet et nytt varsel fra en ansatt på Nyhamna.

Bjørn Tore Røshol jobber i dag som prosesstekniker i Shell, men har hatt tillitsverv ved Nyhamna i ti år. Han tok over som hovedverneombud da Kjørsvik mistet jobben i 2015, et verv Røshol hadde inntil oktober 2017.

Røshol mener at Shell ikke tar benzen-faren på alvor – fem år etter at problemet først kom skikkelig fram i lyset. Han har sendt brevet til Petroleumstilsynet, Helsetilsynet og Riksrevisjonen – i tillegg til arbeidsgiveren Shell.

Det var Aftenbladet som først omtalte varselet til Røshol.

– Jeg mener Shell må registrere alle ansatte og innleide – både nåværende og tidligere – som har blitt eksponert for benzen på jobben. Jeg orker ikke tenke på at noen skal få leukemi, og uten å få det godkjent som yrkesskade med de følger det får, sier han til NRK.

«Bar kondensat i bøtter»

Røshol mener det kan dreie seg om mer enn 100 personer. I brevet beskriver han hverdagen på Nyhamna i tiden før benzen ble satt på dagsorden.

«Vi demonterte ventiler og utstyr der det rant kondensat utover arbeidsbenkene, inne i uventilerte konteinere, med lukkede dører for å holde på varmen. (...) Prosessoperatørene bar kondensat i bøtter», skriver han i brevet.

Norsk lov krever at arbeidsgiver fører register over arbeidstakere som blir utsatt for kreftfremkallende kjemikalier – et såkalt KBM-register. Og disse opplysninger skal oppbevares i minst 60 år etter at eksponeringen er avsluttet, heter det i forskriften.

Tok to år

Allerede i 2014 erkjente Shell at de manglet en strategi for å kartlegge ansatte som hadde blitt eksponert for benzen. Dette går fram av referatene fra et møte i det lokale arbeidsmiljøutvalget i desember det året der blant annet ledelsen ved Nyhamna og hovedverneombud Kjørsvik var til stede.

Men lite ble gjort med saken, ifølge Røshol. Varslersaken med Runar Kjørsvik skapte mye støy og det hele «kokte vekk i kål».

To år etter, på et møte i konsern-arbeidsutvalget i Shell Norge, ble det imidlertid enstemmig vedtatt at det skal etableres et såkalt KMB-register, som er et register over folk som har blitt eksponert for kreftfremkallende stoffer, og såkalt mutagene stoffer og bly.

På møtet deltok toppledelsen for Shell Norge, i tillegg til hovedverneombudene fra Shell sine anlegg.

I denne perioden, ifølge Røshol, krevde vernetjenesten gjentatte ganger at også ansatte og innleide fra før 2016 skulle registreres.

– Men dette ble motarbeidet av bedriften, noe som for oss i vernetjenesten var helt uforståelig, sier han.

– Nedspylt av kondensat

Dette KMB-registeret er i dag på plass på Nyhamna, men er ifølge Røshol fortsatt fullt av mangler.

– For å komme i registeret, må du nærmest bli nedspylt av kondensat. Og så blir ikke tidligere ansatte registrert, sier han.

Røshol sier han selv fortsatt ikke er registrert.

Ifølge kommunikasjonssjef for drift og prosjekt i Shell Norge, Kitty Eide, blir alle hendelser i dag registrert.

– Individer som er involvert blir kontaktet av bedriftshelsetjenesten og eksponeringen blir beskrevet i den enkeltes helsejournal og notert i KMB-registeret, sier hun.

Bellona: – Svært trist

Leder i Bellona, Frederic Hauge, mener det er en stygg sak.

– Måten Shell har opptrådt på her er svært trist, sier han.

– Benzen er noe som folk kan få kreft og leukemi av mange år senere. Hvis dette da ikke etterregistreres, så er det en direkte aktiv handling for å unngå erstatningssøksmål. Dette er ikke tilfeldig. Dette er en del av en amerikansk styringsmodell hvor det gjelder å unngå framtidige erstatningskrav.

Kommunikasjonssjef Kitty Eide kaller dette en «grov og uriktig påstand». Hun mener Shell er helt avhengige av at tidligere ansatte selv melder fra.

– Ordningen før KMB-registeret kom plass, baserer seg på en kombinasjon av hendelsesregisteret og journaler fra bedriftshelsetjenesten. Det er disse journalene som vil ligge til grunn for å vurdere yrkesskade. Da som nå er vi avhengige av at det blir meldt fra om eksponeringer, sier hun.

Ifølge Eide har Shell jobbet mye med å informere personell når det gjelder benzen-eksponering. Hun sier også Shell i 2016 oppfordret ansatte til å melde inn episoder som lå bak i tid.

– Men vi kan ikke utelukke at folk kan ha blitt eksponert uten å melde fra i våre rapporteringssystem. Vår bedriftshelsetjeneste vil imidlertid håndtere enhver henvendelse om tidligere eksponeringer, og bistå den enkelte med å kartlegge og dokumentere eksponering og eventuelt etterregistrere konkrete saker, sier Eide.

– Men hvorfor tok det to år fra Shell erkjente mangelen på register til det ble vedtatt å opprette et register?

– Vi var del av et industrisamarbeid i Norsk olje og gass som skulle sette enhetlige inntakskriterier for registeret – og det arbeidet tok tid, sier Eide.

Mener Ptil har sviktet

Både Røshol og Hauge mener at myndighetene har sviktet i Nyhamna-saken. Petroleumstilsynet (Ptil) har hatt flere tilsyn på Nyhamna de siste årene. Røshol hevder Ptil i forkant av tilsyn i 2014 og 2015 fikk informasjon om benzen-problematikken, men uten at dette ble tatt med i rapportene.

– Jeg mener at Ptil i denne saken her bare har vært med å tildekke ulovligheter, sier Hauge.

Pressekontakt i Ptil, Øyvind Midttun, reagerer på kommentaren fra Bellona-lederen.

– Hvilken interesse skulle vi hatt i å tildekke? Påstanden faller på sin egen urimelighet. Vi har i mange år arbeidet for å øke oppmerksomheten om kjemikalierisiko og for at næringen skal få til forbedring på dette området. Dette gjelder også Nyhamna, sier Midttun.

Han mener Ptil alltid tar innspill fra ansatte og vernetjeneste på alvor.

– Når vi er på tilsyn snakker vi alltid med vernetjenesten og ansatte. Denne informasjonen tar vi med oss, men det er ikke alltid det viser igjen i rapportene.

Midttun bekrefter at Ptil har mottatt bekymringsmeldingen fra Røshol.

– Generelt kan jeg si at Ptil har hatt tett oppfølging av Nyhamna over lengre tid. Kjemiske helsefare og benzeneksponering har også vært et tema i tilsyn med Norske Shell, og selskapet har i etterkant av våre tilsyn gjort kartlegginger og etablert KMB-register, sier han.

– Ikke god nok kunnskap

Midttun mener Ptils tilsyn viser at oljebransjens arbeid med kjemikalier offshore og på landanleggene holder høy standard.

Samtidig påpeker han at mange av selskapene ikke har hatt god nok kunnskap om hvor mye personell som eksponeres for benzen.

– Tilsynsaktivitet har vist at selskapene ikke alltid er like gode til å kartlegge og vurdere kjemisk arbeidsmiljø, sier Midttun, som påpeker at det ikke er noe krav til etterregistrering i et KMB-register.

– Men selskapene bør tilstrebe å gjøre dette fra tidspunktet kravet ble gjort gjeldende i 2001, sier han.

Ble ikke intervjuet

Riksrevisjonen la i januar fram sin granskingsrapport om Ptils arbeid. Riksrevisjonen konkluderte der med at Ptil hadde gjort jobben sin når det gjelder Nyhamna.

Mandag skal det være høring om rapporten på Stortinget. Politikerne vil da ha frist til 11. juni til å komme med en innstilling.

Røshol synes det er underlig at Riksrevisjonen aldri intervjuet ham eller andre tidligere hovedverneombud og tillitsvalgte ved Nyhamna.

– Riksrevisjonen har i sin gransking funnet mye, men ingenting på Nyhamna. Vi vet hvorfor. Det er ingen som har brakt noe nytt til bordet. Riksrevisjonen har fått sett den samme dokumentasjonen som Ptil i sin tid, hevder Røshol.

Riksrevisjonen overlot til fagforeningene Safe og Lederne å peke ut hvem de burde snakke med av de lokale tillitsvalgte på Nyhamna. Det sier riksrevisor Per-Kristian Foss til NRK.

– De to fagforeningene har stilt opp med både sentrale og lokale tillitsvalgte fra Nyhamna i møter med Riksrevisjonen. Det er disse vi har forholdt oss til i gjennomføringen av undersøkelsen, og de har svart på vegne av fagforeningene om tilstanden på Nyhamna da vi snakket med dem, i perioden februar til mars 2018, sier Foss.

I undersøkelsen fant Riksrevisjonen ut at det hadde vært problemer med kartlegging av arbeidsmiljørisiko på Nyhamna. Men Riksrevisjonen mener dette ble fulgt opp av Ptil i tilsyn i 2015.

Sykemeldt

I varslerbrevet skriver også Røshol at det fortsatt hersker en fryktkultur på Nyhamna, akkurat slik Runar Kjørsvik og vernetjenesten varslet om i 2014.

Selv har Røshol vært sykemeldt siden mars 2018.

– Jeg går fortsatt til behandling for belastninger og stress som jeg opplevde som verneombud, sier han.

Kitty Eide i Shell Norge sier selskapet ikke legger skjul på at det har vært utfordringer med trepartssamarbeidet på Nyhamna.

– Dette har både ledelsen og ansattes representanter jobbet grundig med, og vi opplever nå å ha et godt samarbeid. Vi skal ha et inkluderende arbeidsmiljø der alle trygt kan si sin mening. Vi har årlige medarbeiderundersøkelser som viser at flertallet på Nyhamna opplever en slik åpen kultur, men også at det fremdeles er noen som ikke gjør det. Det tar vi på det største alvor, sier hun.

• LES OGSÅ: Rapport avslører fryktkultur på Shell-anlegg