Frykter massedød når havvindmøller legges midt i «fugleriksveien»

– Jeg er svært bekymret. Norskekysten er riksveien for fugletrekk. Det flyr ufattelig mye fugl forbi Utsira. Det blir store utfordringer for fuglelivet med den utbyggingen som kommer.

Generalsekretær i BirdLife Norge, tidligere Norsk Ornitologisk Forening, Kjetil Solbakken, snakker seg varm om konsekvensene for fuglelivet når Utsira får 140 store vindmøller rett utenfor stuedøren.

Han tror ikke det er mulig å stoppe utbyggingen.

Like før jul sendte regjeringen ut på høring forslag om å bygge ut Utsira Nord og Sørlige Nordsjø 2.

– Det jubles for hver fornybar energiutbygging, men vi vet for lite om hva det vil bety for hardt prøvede bestander av truede fuglearter, sier han.

Det er særlig havfugler som har sitt leveområde og matfat der havvindmøllene skal stå. Det gjelder blant annet havsuler, havhest, skarv og alkefugler. Mange av disse er truede arter og står på rødlisten.

– Havområdet vest for Utsira er et område som veldig mange fuglearter flyr igjennom og bruker i løpet av året. Ulike typer sjøfugler har det som sitt leveområde. Våtmarksfugler trekker fra nord langs kysten til Nordsjøen, Skagerak og lenger sør. Så er det også landfugl som skal fra fastlandet over til kontinentet og Storbritannia.

I løpet av første halvår i år har regjeringen som mål å få plass hvilke kriterier og regelverk selskapene må forholde seg til når havvindanlegget skal bygges ut.

Det skal tas miljøhensyn, men utover det står det lite konkret om fuglelivet.

Unikt fugleliv

For mange er Utsira kjent som kommunen som gir mest per innbygger i TV-aksjonen. Men Utsira er også internasjonalt kjent for sitt rike fugleliv.

– Utsira har 26 førstegangsfunn av sjeldne fuglearter. Det er like mange som resten av Norge til sammen. Utsira er et av de beste stedene i Europa for å se sjeldne fugler, sier leder for Utsira fuglestasjon Egil Veen.

Han leder en frivillig organisasjon som både ringmerker fugl og arrangerer den såkalte bombeuken hver høst på Utsira. Da kommer det fuglekikkere fra fjern og nær for å se på det rike fuglelivet.

– Utsira er det desidert vestligste punktet i Norge og ligger to mil ut i Nordsjøen. Dette er et område med mye dårlig vær, og mange fugler søker nødhavn på øya. I tillegg er det mange fugler som flyr langt og som har behov for en pause. Derfor lander de der.

Totalt er det registrert over 300 arter på øya.

– Utsira kan ikke drite seg ut på fugl. Det har vi sagt til alle energiselskapene som kommer på besøk, sier miljø- og jordbrukssjef i Utsira, Atle Grimsby.

Equinor, Shell, Aker BP og Statkraft er bare noen av selskapene som har besøkt kommunen i forbindelse med utbyggingsplanene.

Selskapene vil gjerne være venner med kommunen som skal huse 140 havvindmøller. Hvilke som får konsesjon til å bygge ut, skal regjeringen bestemme seg for innen dette året.

Kommunen bestemmer ingenting

Men kommunen kan hverken si ja eller nei til havvindmøllene selv om to tredjedeler av arealet til kommunen går med til dem.

Det skyldes at havvindmøllene skal ligge i havområdet hvor kommunene ikke har innflytelse etter dagens regelverk.

– Vi vil ha inntekter og arbeidsplasser for å huse 140 havvindmøller. Vi vil ha noe igjen for å ofre solnedgangen vår, sier ordfører Marte Eide Klovning.

– Hva med fuglelivet? Går vindmøller og fugleliv i hop?

– Godt spørsmål. Jeg håper det kommer flere fakta med konsekvensutredningene som skal gjøres. Vi håper at det ikke skal bli noen negative effekter på det rike fuglelivet som vi jo er internasjonalt kjent for.

Fikk svar fra olje- og energiministeren

I høst var olje- og energiminister Terje Aasland på besøk på Utsira. Da fikk han spørsmål fra 10.-klassingene om hvordan fiske- og fuglelivet skulle bli tatt vare på når havvindmøllene kommer.

Svaret fikk 10.-klassingene i eget brev fra statsråden:

Norsk institutt for naturforskning (Nina) er gang med å skaffe data om hvor mange fugler som trekker forbi Utsira, hvor de flyr og i hvilke høyder.

1. mars setter de opp en radar på øya som vil gi data om trekket av fugl.

– Vi tror ikke at havvindmøllene er problem for småfugler. Større fugler som gjess har vanskelig for å manøvrere, så det gjelder å finne ut at de ikke trekker der vindturbinene skal stå, sier Grimsby i kommunen.

De nærmeste vindmøllene skal ligge sju kilometer vest for øya. I alt trenger de 1000 kvadratkilometer med plass.

Til sammenligning er Stor-London 1579 kvadratkilometer.

I BirdLife Norge er de fortsatt svært bekymret for konsekvensene av 140 havvindmøller utenfor Utsira.

– Vi frykter for massedød av fugler. Regjeringen har åpnet opp for stor utbygging uten å på forhånd utrede hva konsekvensene for fuglelivet er. De håper at det skal gå bra, sier Solbakken.

– Finnes det en løsning?

– Det er to viktige løsninger. Den første er å bruke teknologi som ikke dreper. Men det spørs om det er mulig. Den andre er å sette opp vindmøller der det ikke er så mange fugler.

Ifølge Solbakken skal havvindmøllene settes opp midt i trekket for millioner av fugl.

– Havområdene er vår største villmark og vår største allmenning der fugl og marint liv har levd i fred til nå. Det er uansvarlig å åpne opp for utbygging. Staten må sette i gang uavhengige undersøkelser før det bygges ut, krever generalsekretæren i fuglevernforeningen.