Forstår ikke hva statlig kulturetat driver med

Staten skulle effektivisere skolekulturen og la ned Rikskonsertene. Men fortsatt jobber 45 statsansatte med Den kulturelle skolesekken, uten å produsere en eneste konsert.

Kulturtanken

OSLOBASERT: Kulturtanken holder til i Nydalen, med 45 ansatte. Her drives rapportering, faglig utvikling og forskning for Den kulturelle skolesekken.

Foto: Lars Opstad / Kulturtanken

– Mange i Den kulturelle skolesekken (DKS) lokalt lurer på hva Kulturtanken gjør. Det har ikke skjedd mye foreløpig, sier Tone Østerdal, seksjonsleder for kultur i Akershus fylkeskommune.

Tone Østerdal

KRITISK: Tone Østerdal, seksjonsleder for kultur i Akershus fylkeskommune, vil ha mer kultur for pengene.

Foto: Akershus fylkeskommune

Kulturtanken har i over to år hatt nasjonalt ansvar for DKS-ordningen, som gir over 820.000 skoleelever kunst- og kulturopplevelser hvert år.

Selv om skolesekken er en desentralisert ordning som drives lokalt, har den statlige etaten på toppen av kjeden et nettobudsjett på nær 70 millioner kroner.

42 millioner kroner går til lønn av de ansatte i Oslo. 16 millioner kroner går til drift, resten til prosjekter, får NRK opplyst.

Også Karen Espelund, fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag, er kritisk:

– Dette kan organiseres på en enklere måte, slik at vi kan få mer kultur ut av pengene. Vi undres over både rolle, antall ansatte og ressursbruk.

Karen Espelund

KRITISK: Karen Espelund, fylkesdirektør for kultur og helse i Trøndelag, mener fylkeskommunene kan overta det meste av ansvaret for Den kulturelle skolesekken.

Foto: Morten Andersen / NRK

Kritiserer pengebruk

Mens Kulturtanken er et rent forvaltningsorgan, skjer all produksjon og turnéplanlegging ute i fylkeskommuner og kommuner.

– 70 millioner kroner er mye penger. Spørsmålet er om mer av statens bevilgning bør gå til elevaktiviteter, sier Østerdal.

I Oslo driver de 45 ansatte med oppgaver som rapportering, utvikling, rådgivning og forskning. De fordeler også tippemidlene til DKS, som i 2017 var på 270 millioner kroner.

Til sammenligning blir selve kulturtilbudet produsert ved hjelp av om lag 100 årsverk i det offentlige lokalt, sammen med kulturlivet selv.

Skolesekk-konsert på Giske ungdomsskole i Sandnes

SKOLESEKKEN: Hvert år sørger DKS for 2000 kulturproduksjoner landet rundt. Her opptrer Gunnar Roalkvam, Elin Furubotn og Svein Tang Wa på Giske ungdomsskole i Sandnes.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

Frykter mer byråkrati

Mange i DKS-systemet spør seg nå om omorganiseringen som startet i 2016 har ført til mer, i stedet for mindre byråkrati.

–– Det har i hvert fall ikke blitt mindre, sier Espelund.

Det nasjonale ansvaret for DKS ble først overført fra Kulturrådet til Rikskonsertene, som så skiftet navn til Kulturtanken. Rikskonsertenes skolekonserter er lagt ned. Staben i Oslo er slanket fra 57 til 45 ansatte. Til gjengjeld driver de ikke lenger med konsertproduksjon, men har overordna ansvar for alle kunstformer, ikke bare musikk.

Ansatte i Kulturtanken samlet på seminar

KULTURTANKEN: I februar samlet direktøren de ansatte i Kulturtanken til seminar. Hun har gjort store utskiftinger i staben det siste halvannet året.

Foto: Lars Opstad / Kulturtanken

– Kulturtanken må snart levere noe konkret, som en felles digital programportal og et fungerende nasjonalt nettverk, sier Østerdal.

Avviser kritikken

Men Lin Marie Holvik, direktør for Kulturtanken, mener de leverer. Hun er heller ikke enig i at 45 ansatte er for mange.

Direktør i Kulturtanken, Lin Marie Holvik

AVVISER: Kulturtankens direktør Lin Marie Holvik tror kritikken skyldes at etaten ikke har informert godt nok.

Foto: Lars Opstad / Kulturtanken

– Vi kunne ha vært 145 ansatte, for den saks skyld.

Hun sier mye er gjort internt med nedbemanning, oppbemanning og nødvendige oppgaver – som å få på plass en digital portal og sette i gang prosjekter. Det tar bare litt tid. Portalen kommer etter planen i 2019.

– Hva tror du frustrasjonen og utålmodigheten kommer av?

– Vi har kanskje ikke vært gode nok til å informere om hva vi gjør.

Kan gjøre jobben lokalt

Ekspertutvalget for regionreformen foreslo nylig at fylkeskommunene overtar ansvaret for å fordele tippemidlene til DKS. Det er en god idé, mener Espelund.

Hun viser til at skolesekken allerede er eid og drevet lokalt:

– Det nasjonale leddet var i sin tid en enkel ordning med to-tre ansatte i Kulturrådet. Nå har de til og med en stor forskningsavdeling.

Espelund mener forskning skal være uavhengig, og at den bør overlates til universiteter og høyskoler. Bestillingen kan fylkeskommune ta seg av.

Hun legger til at DKS lokalt allerede har godt samarbeid med sterke fagmiljøer på alle kunstfelt, som Scenekunstbruket og museene.

Trine Skei Grande på utstilling

VIL BEHOLDE: Kulturminister Trine Skei Grande (V) sier hun vil ta grep for å styrke skolesekkens plass i skolen, sammen med kunnskapsministeren.

Foto: Roger Manndal

Kulturministeren forsvarer

Både Østerdal, Espelund og andre DKS-ledere NRK har snakket med, mener kulturminister Trine Skei Grande (V) må se på Kulturtankens rolle.

Hennes svar er at etaten trengs:

– Vi trenger noen store løft og utviklingsgrep, for eksempel om bruk av ny teknologi i formidlingen, og styrking av skolesekkens plass i skolen. Det kan ikke hver enkelt kommune og fylkeskommune utvikle hver for seg.

– Kulturtanken må få litt mer tid på seg før vi feller en dom, sier statsråden.