Ny forskning: – Kan se om en toåring blir flink på skolen

Lauritz Våga (11) synes han er passe god i matte. Da var han trolig også god med ball som toåring, ifølge ny forskning.

Anna Refvik Hammersøy og Lauritz Våga går i 6 a på Våland skole i Stavanger.

ELEVER: Anna Refvik Hammershøj og Lauritz Våga går nå i sjette klasse på Våland skole i Stavanger. De har i flere år vært del av forskningsprosjekt om barns læring.

Foto: Marte Skodje / NRK

Hva er det som gjør at noen barn enkelt lærer å lese, skrive og regne, mens andre ikke?

Ny norsk forskning viser at svaret kan ligge i barnehagen.

– Studien vår viser at treåringer med svake ferdigheter også presterer dårligere på skolen, sier Elin Kirsti Lie Reikerås.

Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger (UiS) og leder «Stavangerprosjektet – Det lærende barnet».

Sosial kompetanse, motorikk, språk og matematikk. Forskerne har sett på barns mestring og utvikling fra de var drøyt to til ti år gamle.

Nå er resultatene klare.

Motorikk kobles til matte

Forskere har fulgt over 1300 barn i ti år. Resultatene av forskningsprosjektet viser at det er stor spredning i hva barn kan og mestrer allerede når de er to og et halvt år gamle.

Forskningen viser blant annet at barn som har gode motoriske ferdigheter med ball, samt mestrer å klatre eller å pusle – også gjør det bra i matte.

– Er det sant? Det visste jeg ikke, sier Våga som syns at han er passe god til å klatre og også passe god i matte.

Lauritz Våga går i sjette klasse på Våland skole.

ELEV: Lauritz Våga går i sjette klasse på Våland skole.

Foto: Marte Skodje / NRK

Hensikten med det store forskningsprosjektet er å gi rett hjelp tidlig. Barna som er kartlagt går nå i 6. 7. og 8. klasse.

Anna Refvik Hammershøj og Lauritz Våga går nå i 6A på Våland skole i Stavanger. De er blitt forsket på nesten hele livet – uten å selv vite det.

– Jeg tror jeg har hjulpet forskerne til å vite litt mer om barn, om hvordan barn skal lære i framtiden, sier Hammershøj.

I løpet av forskningsperioden har antall barn som henvises til pedagogisk-psykologisk tjeneste før de begynner på skolen, gått kraftig opp i Stavanger kommune. Samtidig har antall barn som nå må ha spesialundervisning på mellomtrinnet i skolen, gått ned.

Elin Kirsti Lie Reikerås

FORSKNINGSLEDER: Elin Kirsti Lie Reikerås har ledet «Stavangerprosjektet – Det lærende barnet».

Foto: Marte Skodje / NRK

– Når vi snakker om tidlig innsats, kan vi ikke vente til barna nærmer seg skolestart. Vi må begynne før de er tre år, og se etter de ungene som trenger den ekstra støtten og hjelpen, og sette inn tiltak allerede da, sier Reikerås.

Jenter mot gutter

Stavangerprosjektet viser at barn har tydelige kjønnsforskjeller allerede som toåringer. Jentene starter mye bedre enn guttene på alle områder.

Sondre Bjøkne er pedagogisk leder i Tjodmarka barnehage. Han opplever ikke at avstanden mellom jenter og gutter er like stor som studien nå viser.

– Jeg er litt overrasket over resultatene. Gutter er gjerne litt annerledes i leken og gjør mer fysiske ting. Jenter har mer tid til å sette seg ned. De velger litt rolige aktiviteter og litt mer samtale i den frie leken, sier han.

Sondre Bjøkne er pedagogisk leder i Tjodmarka barnehage

TIDLIG INNSATS: Sondre Bjøkne er pedagogisk leder i Tjodmarka barnehage.

Foto: Marte Skodje / NRK

Reikerås mener det er de som jobber i barnehagen som har best sjans til å finne de barna som er i fare for å utvikle vansker, både kognitivt og motorisk.

– Kvaliteten i barnehagene er altfor varierende og den spesialpedagogiske kompetansen er ikke veldig høy. Selv om mange barnehager er kjempeflinke, må en bli enda bedre, sier hun.

Nå kan Stavangerprosjektet få betydning for den kommende barnehageutdanningen i Norge.

Kunnskapsdepartementet har bedt forskningslederen om gi råd til en bedre lærerutdanning for skole og barnehage.

Se TV-saken her: