Forsker om Takako-saken: – Å kaste henne ut kan være aldersdiskriminerende

– Takako er så gammel at det er urimelig å kaste henne ut av landet. Alderen hennes gjør beslutningen ekstra spesiell, mener Marius Storvik, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Norges arktiske universitet (UiT).

Samtidig er alderen en del av årsaken til beslutningen, slik han ser saken.

Takako Ellefsen får ikke innvilget opphold i Norge fra Utlendingsnemnda fordi hun ikke har helseforsikring som dekker nok.

Samtidig er det, ifølge familien, vanskelig å få tak i en heldekkende helseforsikring i Norge på grunn av hennes alder.

– Problematisk

Ifølge Storvik er det naturlig at helseforsikringer kommer med begrensninger. Fordi helsekostnadene øker for eldre, og en helseforsikring vil bli urimelig kostbar.

Han mener problemet oppstår når man stiller et krav om en helseforsikring som er umulig å oppnå.

– Da fremstår det som at hun blir nektet opphold på grunn av sin alder. At alderen hennes er det reelle underliggende forholdet. Dersom det er riktig, er det en veldig spesiell sak, og det gjør den også svært problematisk, sier han.

Likestillings- og diskrimineringsloven sier at folk ikke skal forskjellsbehandles på grunn av alder.

Forskjellsbehandlingen kan være lov dersom den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles.

– Her ser det ut som hun blir direkte rammet på bakgrunn av sin alder. Man har laget regler som ikke er tilpasset tilfeller som dette, sier Storvik.

Han peker på at myndighetene har bevisbyrden for at diskriminering ikke har skjedd, og er usikker på om det kan bevises.

– Dersom det er diskriminerende, vil det være i strid med grunnloven å utvise henne fra landet. Om det slår til her, vet jeg ikke, men det ville jeg prøvd dersom jeg var part i saken.

Må ut med 30-40.000 i måneden for sykeforsikring

Advokat Alexander Nyheim Jenssen representerer nå Takako. Han er av samme oppfatning som Storvik.

– De vilkårene som stilles til forsikring, er umulige å oppfylle. Da må hun betale 30-40.000 kroner i måneden. Det er ikke noe man kan pålegge noen, og det er ikke noe noen kan oppnå økonomisk, sier Nyheim Jenssen.

I løpet av de neste dagene vil han arbeide med muligheten for å fremme ny søknad om oppholdstillatelse, i tillegg til begjæring om midlertidig forføyning.

Han sier de også kommer til å argumentere med Takakos tilknytning til Norge, at alle hennes barn er norske statsborgere og at datteren bor i Norge sammen med henne.

Går rettens vei om nødvendig

Det vil også bli sendt forespørsel til utlendingsmyndighetene om å se på saken på nytt, sier advokaten.

Han sier de også vil se på om de kan gå videre til rettssystemet.

– Det er aldri nødvendigvis lett å få gjennomslag når forvaltningen har hatt en behandling i to instanser, og har fattet et endelig vedtak, sier han og legger til:

– Men her mener vi at det er flere sentrale momenter og forhold som ikke har blitt nevnt eller tatt hensyn til i vedtaket. Vi mener derfor at det er gode muligheter for å sørge for at hun kan bli værende i Norge.

Blant annet peker han på de økonomiske og helsemessige utfordringene med å pendle mellom Japan og Norge. Det ville blitt en realitet for Ellefsen dersom hun ikke får bli i Norge.

Kan tilpasse enkeltsaker

Takako-saken minner Marius Storvik ved UiT om Maria Amelie-saken.

I 2011 sto Amelie fram som papirløs flyktning. Etter dette ble hun medieyndling og kåret til årets nordmann. Men reglene sa at hun måtte kastes ut av landet.

Til slutt ble det laget en tilpasning i regelverket som gjorde at den typen papirløse innvandrere med spesiell arbeidstilknytning til landet, kunne få opphold i Norge.

– Det unntaket treffer ikke her, men det viser at politikerne klarte å lage en tilpasning når saken blir satt på spissen, sier han.

Justisministeren griper ikke inn

Etter at forholdet til Takako ble kjent, har flere engasjert seg i saken. Blant dem en rekke stortingsrepresentanter fra flere partier.

Tobias Drevland Lund (R) og Grete Wold (SV) sendte et skriftlig spørsmål til justisminister Emilie Enger Mehl om saken. De ønsket svar på en avklaring i lovverket.

Tirsdag skriver VG at Enger Mehl ikke går inn i saken.

Justis- og beredskapsdepartementet skriver blant annet at de ikke har myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet i enkeltsaker etter utlendingsloven.

De henviser til UNEs begrunnelse for avslaget Ellefsen har fått.

Saken har også engasjert i sosiale medier.

– Engasjementet er veldig viktig, og det er selvfølgelig noe vi kommer til å vise til videre, sier advokat Nyheim Jenssen.

Han mener engasjementet er et sterkt signal på at vedtaket oppfattes som urimelig.

– Det er en gjennomgående reaksjon på vedtaket, hvor så å si alle er enige om at dette er urimelig. Da er det et sterkt signal om at det vedtaket som er fattet, ikke bør bli stående, sier han.