Hopp til innhold

Takako (83) var gift med nordmann i 46 år, nå blir hun kastet ut av Norge

Takako Ellefsens (83) siste ønske er å bo resten av livet i Norge, før hun begraves sammen med ektemannen på kirkegården i hjembyen Stavanger. Men i romjula skal hun kastes ut av landet.

Takako Ellefsen på kirkegården

SKILLES IGJEN: Takako Ellefsen (83) mistet mannen sin til kreft i 2009. Nå ønsker hun å bo i Norge og gravlegges ved ektemannens side. Men hun får ikke oppholdstilatelse.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

– Jeg vil være her sammen med mannen min. Jeg elsker ham og savner ham veldig mye.

Takako Ellefsen børster litt rusk av gravsteinen til ektemannen Karsten. Sørger for at alt ser fint ut når hun besøker ham.

Ektemannen gjennom 46 år døde av kreft i 2009. Nå hviler han på Revheim kirkegård i Stavanger.

Hun hadde tenkt å fortsette med de faste besøkene før hun én dag skulle gravlegges ved siden av ham.

Men i brevet fra Utlendingsnemnda (UNE) står det at hun må reise tilbake til Japan innen 28. desember.

Hun får ikke utstedt oppholdskortet hun har søkt om, og hun kan ikke klage på vedtaket.

Fulgte ektemannen verden rundt

– Dette er veldig trist og tungt å tenke på, sier Klara Johanne Ellefsen.

Hun er Takakos datter og tar seg av moren sin.

Klara Johanne Ellefsen

TAR SEG AV MOR: Klara Johanne Ellefsen har kjøpt leilighet til seg selv og moren i Stavanger. Nå må hun kanskje flytte til Japan.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

De er fire søsken, men brødrene bor i Japan og Storbritannia. Brødrene har stiftet egne familier. Klara Johanne har tatt seg av moren siden faren døde for 13 år siden.

Denne uka flyttet de to inn i ny leilighet på Tasta i Stavanger. Det skulle bli deres permanent hjem, slik moren ønsket.

Nå må de pakke sammen.

– Hun kan ikke bo alene. Hun er gammel og trenger hjelp. Da må jeg selge leiligheten og flytte tilbake til Japan med henne, sier hun.

Var sjømann

For å forstå hvorfor Takako ikke får bo i Norge må vi tilbake til 60-tallet.

Karsten Ellefsen fra Stavanger er sjømann. Han seiler i Østen som maskinsjef da han møter Takako fra Japan. De gifter seg, og flytter til Norge i 1965. Klara blir født og familien blir i Norge til 1967.

Men fordi far seiler i Østen bestemmer den lille familien seg for å bosette seg i Japan.

Da kan de se hverandre oftere enn om de bor i Norge.

Paret får flere barn og Karsten får jobb i Det Norske Veritas. Det betyr en videre jobbkarriere utenfor Norge.

De bor i Japan, Hongkong, Singapore og Storbritannia.

Helt til Karsten får påvist kreft i 2008.

Karsten og Takako flytter tilbake til Stavanger, der Karsten dør i mai 2009.

– Hans siste ønske var at han skulle gravlegges ved Revheim kirke, forteller datteren Klara Johanne.

Flyttet til Norge under pandemien

Når far dør er det datteren som tar seg av moren. Klara Johanne flytter til Norge. Men på grunn av jobben må hun reise til Japan i 2010.

Takako, som fulgte ektemannen i årevis, følger nå datteren sin til Japan.

I 2015 får Klara Johanne en jobbmulighet i Spania og de to flytter dit. Her søker de om oppholdskort for Takako og får det innvilget. Så kommer pandemien og de bestemmer seg for å flytte til Norge.

Det har vært Takakos ønske hele veien at hun skal flytte tilbake til Norge.

21. desember 2020 er hun tilbake.

Endelig nærmere Karsten.

Men nå må hun søke om opphold.

Men hvorfor søkte hun ikke for lenge siden?

– Det var lettere at hun hadde japansk statsborgerskap da vi bodde i Japan. Derfor har hun ikke søkt før, sier Klara.

Pensjonen er for god

4. januar 2021 søker Takako UDI om såkalt oppholdskort som familiemedlem av EØS-borger, altså datteren.

26. november 2021 avslår UDI søknaden.

Takako Ellefsen klager på avslaget, og det er Utlendingsnemnda (UNE) som skal vurdere klagen.

Mandag denne uken kom det endelige avslaget fra UNE.

NRK har lest hele avslaget.

I begrunnelsen står det at det ikke er tilstrekkelig at datteren påtar seg forsørgeransvar. Det må også dokumenteres at det foreligger et forsørgelsesbehov hos Takako Ellefsen. Det betyr at datteren både må forsørge moren sin, men også at forsørgelsen må være nødvendig for å dekke hennes grunnleggende behov.

Og det mener UDI og UNE at ikke er tilfelle fordi Takako Ellefsen mottar pensjon fra Det Norske Veritas.

Ifølge vedtaket hadde 83-åringen en inntekt på 245.700 kroner i 2021.

UNE siterer UDIs begrunnelse, og tiltrer begrunnelsen i sitt vedtak:

«UDI vurderer at den pensjonen du mottar skal dekke dine grunnleggende behov og at vilkåret om behov for forsørgelse derfor ikke er oppfylt. Selv om du har mottatt penger fra EØS-borgeren (datteren, journ.anm.) over en lengre periode, mener UDI at du ikke har behov for forsørgelse for å dekke dine grunnleggende behov i hjemlandet.»

Har ikke særlig tilknytning til Norge

Det er også vurdert om 83-åringen oppfyller vilkår for oppholdskort som del av datterens husstand, men på grunn av at sykeforsikringen hennes i Japan ikke har god nok dekning, får hun ikke opphold basert på dette heller.

En siste mulighet er Utlendingsforskriften.

Denne åpner for et unntak dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller klager har særlig tilknytning til Norge.

Men heller ikke dette vurderes å være tilfelle for Takako Ellefsen.

«UNE har vurdert opplysningene om at klageren har en særlig tilknytning til Norge på grunn av familie og tidligere botid, men har etter en helhetlig vurdering kommet til at oppholdstillatelse ikke gis i denne saken», skriver de i vedtaket.

Utlendingsnemnda har ikke hatt anledning til å stille til intervju søndag, og viser til vedtaket som er gjort.

Gir ikke opp

Leiligheten på Tasta er nyinnflyttet. De mangler fortsatt en del møbler.

Men bryllupsbildet er på plass.

– Han viste meg verden, sier Takako når hun løfter bildet fra 1964.

Takako og Karsten Ellefsen sitt bryllupsbilde

DEN FINESTE DAGEN: Karsten og Takako Ellefsen giftet seg i Japan i 1964.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

Men nå må Klara Johanne kanskje selge leiligheten de flyttet inn i for fire dager siden, og flytte sammen med mor til Japan.

Men hun gir ikke opp helt ennå.

Jeg har avtale med advokaten vår på tirsdag. Kanskje må vi gå rettens vei. Men uansett må mamma reise før saken eventuelt kommer opp for retten, sier Klara Johanne Ellefsen.