Nokas-rettsaken har blitt sammenliknet med rettsoppgjøret etter krigen. Det er ikke uten grunn. Saken er omfattende og svært alvorlig. En politimann ble drept i tjeneste, store verdier ble stjålet og sentrum av Stavanger ble beleiret av tungt bevæpnet kriminelle.
I etterkant har saken fått politiske overtoner. Landets justisminister har fordelt både skyld og friske penger og flere politikere har ivret for mer våpen, mer overvåking og mer avlytting i kampen mot organisert kriminalitet.
Konsekvenser
Fra dag en ble Nokas-ranet beskrevet som et tilnærmet terroranslag. Både politi og politikere har karakterisert drapet som en henrettelse og snakket høyt om forbindelser til internasjonale terrornettverk.
Vi har kunnet se bilder av fanger som transporteres med hjelm og fotlenker og politi som har beleiret flyplasser og boligområder med våpen. Fengsler er oppgradert, bombehunder rekvirert og regjeringen har stått klar med stadig nye tilleggbevillinger.
Samtidig har vi kunnet registrere at oppnevnte forsvarere er nektet tilgang til saksdokumenter, noen mener seg overvåket og flere er utsatt for kroppsvisitering. Og aldri har bruken av isolasjon i norske fengsler vært så omfattende.
Denne historien er også en del av Nokas-ranet og for et samfunn er den på sikt minst like alvorlig. Det er åpenbart at saken allerede har fått konsekvenser både i forhold til rettsikkerheten, personvernet og rettspleien – alle forhold som er en del av grunnfjellet i et åpent og demokratisk samfunn.
Feil
I uke etter uke har media ensidig publisert beviser mot de tiltalte. Vi sitter igjen med et inntrykk at bevisene er så sterke, funnene så mange og samtlige av de tiltalte til de grader så skyldige.
På den bakgrunn kan det derfor være grunn til å minne om at det er blitt begått feil før. To av de mest omtalte drapssakene i denne regionen de siste årene endte med frifinnelse for den ene og frafall av siktelse for den andre, til tross for langvarig og omfattende etterforskning.
For første gang siden ranet skjedde, vil de tiltalte selv forklare seg i all offentlighet. Det er mye som tyder på at denne straffesaken blir forsvarenes arena. Uten å fordele verken skyld eller ikke-skyld; Det kan være at samfunnet til syvende og sist er tjent med at så skjer i denne saken..