Kamp om lærerne i distriktene: – Sterk merkevarebygging er avgjørende

– De er veldig imøtekommende her, og setter av god tid til opplæring.

Det sier Hanne Bjorheim, nyutdannet lærer ved Varhaug skule i Hå på Jæren.

Bjorheim studerte i Kristiansand, men det var ikke bare hjemkommunen som fristet da hun skulle søke jobb.

Mens Bjorheim reiste tilbake til hjemkommunen, velger flesteparten å jobbe i byene.

En av fem lærere i den norske skolen er ufaglærte, viser tall fra SSB. Tidligere er det anslått at Norge kommer til å mangle 5800 lærere i 2040.

Skolene i distriktene er de som sliter mest med å få tak i lærere med godkjent utdanning.

17.000 av om lag 90.000 årsverk i grunn- og videregående skole er utført av personer uten fullført lærerutdanning.

I grunnskolen tilsvarer årsverkene nesten 8,6 millioner undervisningstimer.

Slik har det vært siden 2015, viser SSB-tallene.

Hard kamp om de få

Skolen Hanne Bjorheim valgte å jobbe på, har ikke denne utfordringen.

Per i dag har skolen ingen ufaglærte lærere.

– Sterk omdømme- og merkevarebygging er avgjørende for å nå opp i kampen om lærerne, sier Johan Omland rektor ved Varhaug skule på Jæren.

I flere år har jærskolen vært bevisst på å bygge opp et godt rykte i fagmiljøet og blant studentene på universitetene.

– Skolene i distriktene konkurrerer hardt om noen få. Vi ser at det å kunne skilte med et sterkt og stabilt fagmiljø er det viktigste, sier han.

Hanne Bjorheim er enig.

For henne var det gode støtteapparatet og gode lærermiljøet avgjørende da hun valgte hjemkommunen i distriktet framfor byen.

– Jeg var kjent med at denne skolen har et godt læringsmiljø, sier Bjorheim, som føler seg sett og anerkjent på arbeidsplassen.

Hun får den hjelpen hun trenger, når hun trenger det.

– Det hjelper veldig med kaos i hodet at noen kan hjelpe deg med å få orden på alt kaoset. Det er mye å sette seg inn i og som skal fikses og ordnes, ifølge Bjorheim.

Men det er ikke nok. Nybygg og moderne lokaler teller også, mener rektoren.

– Flaggskipet vårt er biblioteket. Her har vi vært nøye på valg av arkitektur og et stort og bredt innhold.

Skaper ulikheter

– Alle skoler må gjøre som denne. En skoleledelse som satser på et godt støtteapparat og gode arbeidsforhold, kan lykkes bedre i kampen om lærerne, sier Elaine Munthe, professor i pedagogikk og senterleder for Kunnskapssenteret for utdanning.

Men samtidig peker hun på at ikke alle skoler har økonomi til å konkurrere om lærerne.

– Dermed oppstår ulikheter blant skolene. Det er godt forskningsbelegg for å si at kvaliteten på lærernes undervisning har betydning for elevers læring.

– Blir bagatellisert

Utdanningsforbundet mener lærermangelen er alvorlig.

– Dette er barn og unge som skal bygge samfunnet videre. Når vi ikke gir dem det de har krav på, blir det en stor utfordring for oss i framtiden, sier fylkesleder i Utdanningsforbundet, Elin Djuve.

Hun peker på at konsekvensene er alt fra grunnleggende mangel på opplæring i skriving og regning til mangelfulle vurderinger av elever i den videregående skolen.

– Dette kan i neste omgang få store konsekvenser for elevene når de søker seg videre til universitet og høyskole.

Djuve mener politikerne vet om lærermangelen, men at de ikke har hatt vilje til å prioritere den.

– Det høye antallet ufaglærte i skolen har i stedet blitt bagatellisert, sier Djuve.

– Ønsker innstramming av loven

Margret Hagerup som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget for Høyre avviser at de bagatelliserer situasjonen.

Hun viser til vedtaket tidligere i vår i forbindelse med behandlingen av opplæringsloven.

Der kommer det fram at komiteen vil ha færre ufaglærte lærere i klasserommet. De understreker viktigheten av at elevene møter en kvalifisert lærer.

Unntaket er at kommuner og fylkeskommuner kan ansette folk på vilkår om å fullføre en videreutdanning.

Fram til nå har det ikke vært et krav om lærerutdanning for lærere i den norske skolen.