– Den første tiden etter Utøya, det første året, da klarte jeg ikke gå her, sier Eirik Høie Mortensen mens han sakte går dypere inn i Hemmingstadskogen i Haugesund i følge med sin brune blandingshund Dilko.
- LES OGSÅ: Utøya er blitt et fint sted
– Det føltes mørkt og dystert i skogen. Nå går jeg her hver dag så sant jeg er hjemme. Det føles godt, sier han.
Kommet langt på fem år
Eirik Høye Mortensen er en av ungdommene som var på Utøya den fatale dagen for fem år siden. Han har valgt å tenke minst mulig tilbake, men noen minner, for eksempel da han skulle fraktes til sykehuset sitter fortsatt sterkt i.
– Jeg våknet etter å ha vært borte ganske lenge, så kjente jeg at de spente fast beina og armene mine til båren før de trilte meg inn i en buss, forteller han.
Samtidig som han ble trillet inn i bussen hørte han helsepersonell rundt ham rope: gutt 17 skutt i hodet, gutt 17 skutt i hodet.
– Da tenkte jeg; Fader heller, er jeg skutt i hodet? Men det var ikke meg, sier han.
- LES OGSÅ: Eskil Pedersen: Har mistet naiviteten jeg hadde før
- LES OGSÅ: Politidrømmen kan ha reddet ham fra Breiviks kuler
Mortensen pådro seg kun lettere fysiske skader da han flyktet fra øya. De psykiske skadene var større, men han føler selv at han har klart å komme seg gjennom det.
– At jeg kan sitter her, inne i skogen, på denne regnfulle dagen, og snakke åpnet og fritt om det som skjedde har vært en lang vei. Men jeg har hatt gode følgesvenner.
Klar for neste kapittel
Etter Utøya har Mortensen drevet med skuespill både i Kautokeino og USA. Det siste året har han jobbet som frivillig i Afrika. Nå venter sykepleierutdanningen.
– Livet går videre, og det må jeg bare være en del av. Jeg vil ikke sitte i passasjersetet, jeg vil sitte i førersetet, sier han og smiler.
