– Utøya er blitt et sted som forteller historien fint

Det som var et gammelt og litt shabby sommerleirsted, er blitt et topp moderne, arkitekttegnet bygg som er stint av vonde minner.

Åsmund Aukrust (31) trår forsiktig over terskelen til det nye Hegnhuset. Det er reist til minne om de 69 som døde her for morderhånd, en sommerdag for fem år siden.

Inne i det nye bygget er deler av det gamle beholdt, med vinduer på gløtt, der mange unge hoppet ut, det er kulehull i veggene, og flere av de litt mørke korridorene er bevart.

Det er også en lang vegg hvor SMS-er fra livredde ungdommer er gjengitt. «Mamma, noen skyter på oss!» og deres foreldres skremte, men aldri besvarte meldinger: «Ring meg, vennen min», «Ring meg!».

– Det er sterkt å være tilbake, men det er også fint å se hvordan det er blitt, sier Aukrust som var nestleder i AUF da skuddene falt.

Gjemmestedet

Han har vært tilbake mange ganger, men det er første gang han ser det nye bygget.

– Her gjemte jeg meg, sammen med kanskje 50–60 andre, sier han fra døråpningen mellom den store møtesalen og Lillesalen.

– Vi hørte rykter, at noen skjøt ...

I flere av veggene er kulehullene bevart. Han stopper opp. Det er mange folk i det nye bygget denne dagen, det stopper tankebanen et øyeblikk.

Den høye skikkelsen går videre, dukker inn en ny døråpning, og inn i et nytt rom hvor det ligger noen gjenstander på gulvet, noen steiner, og noen tørkede roser i et hjørne.

Han stanser opp, bøyer seg ned, over et lite steinhjerte med teksten «Savner deg».

– Det er fint å se hvordan historien fortelles, og fint å se hvordan huset kan brukes, sier han.

Et sted å lære

I underetasjen er det mulighet for undervisning. Her kan ungdomsskoleelever kommer, høre historien som skjedde da de var små, og som de ikke forsto den gang.

– Målet er å lære dem hva ekstremisme er og hva den gjør med oss, sier Åsmund Aukrust.