– Stavanger er en ensartet by

Lars Olsen er konstituert byarkivar i Stavanger og en av mange NRK har snakket med de siste dagene i jakten på Stavangers identitet og sjel.
I byens offisielle arkiv finner man det meste om byens historie, personer, hendelser, bygninger og tidsepoker som har gitt byen sjel, identitet og særpreg.

– Før var byen preget av fisk og hermetikk. I dag er det olje, næringsutvikling som er det sentrale i Stavanger, sier Olsen.

– Er det litt kjedelig når man snakker om egenart og sjel?

–Nei, det vil jeg ikke påstå. Det er bare en annen retning. Fisk og hermetikk var også veldig ensrettet. Det er et kjennetegn ved Stavanger at vi har alltid konsentrert oss om en ting.

– I dag er det bare olje?

– Ja, bort i mot. Det er veldig ensrettet, sier Olsen.

• Les også Er Stavanger en skryteby uten sjel?
• Les også – Vi mister sjela vår

Preg

Det setter også preg på byen. – på godt og vondt. Oljevirksomheten har konsekvenser for innflytting, mangfold, velstand, befolkningsvekst, behovet for nye boliger og arbeidsplasser og sysselsetting.

Av 670 ledige jobber som er utlyst på finn.no i dag, er langt over halvparten knyttet til olje og gass. Ledige utlyste jobber innen bank og finans, informasjon og media, forskning, reiseliv, interesseorganisasjoner og kunst og kultur er til sammen 15.

Sjel

NRK har denne uken jakten på Stavangers sjel og identitet. Finnes den fortsatt? Ja, mener de fleste vi har snakket med, men på hvilken måte er det langt flere og ulike oppfatninger om.

Mange er bekymret for byens sjel og identitet. Bekymret for et torg uten folk, for en inngjerdet våg, for internasjonale kjeder, for fortetting, for antall cruiseskip og festivaler, for sentrum og sentrumshandelen.

• Les også – De som eier bygningene i Stavanger, har muligheten til å forme sentrum
• Les også -Egenart er viktig for hvordan byen oppfattes

Vanskelig

Blant de siste er innehaver Tor Søyland i leketøysbutikken Hustvedt i Østervåg:

– Vi diskuterte nettopp dette med Starbucks. Hva er det? Hva skal vi med dem? Hva skal turistene egentlig reise til Stavanger for, spør Søyland retorisk.

– Hva tenker du om fremtiden?

– Nei, jeg vet ikke. Det er så vanskelig å spå. Utviklingen går så mye fortere nå, sier Søyland.

• Les også Suksessen kan bli fargegatas største problem

Særpreg

Nisjebutikkene er viktige for Stavangers særpreg, sier Sier Tore Dybdahl, innehaver av Havana-Magasinet – også en gammel og tradisjonell nisjebutikk i sentrum som selger tobakk og røykeartikler.

– Folk sier disse butikkene er viktige for Stavanger, men det er jo en grunn til at mange har forsvunnet. De ble ikke brukt nok, sier Dybdahl.

Internasjonal?

Er Stavanger blitt en internasjonal by? Har vi alltid vært det? Eller er vi fortsatt en provinsiell småby? Egil Østenstad, tidligere Vikingspiller og direktør, er innflytter, men har også bodd og arbeidet mange år i England:

– Jeg tror vi definerer sjel og identitet veldig forskjellig når vi knytter det til en by, sier Østenstad.

For ham handler det mer om personer enn nødvendigvis historie, bygninger, gater.

Konserthuset

Selv ville han heller tatt med seg utenlandske venner til konserthuset fremfor Gamle Stavanger på en skryterunde i Stavanger.

– Hva savnet du mest ved Stavanger da du bodde utenlands?

– Først og fremst menneskene. Jeg kan ikke peke på noen spesiell grunn til hvorfor det alltid var godt å komme tilbake og å oppsøke sentrum da jeg hadde ferie, men opplevelsen av å lengte tilbake og kjenne at dette er en god plass å være, det gir byen sjel i seg selv, sier Østenstad.