Spår hundrevis av vindmøller på gårdene

Høye strømpriser, og utsikter til at strømstøtten vil forsvinne til sommeren, får mange bønder til å se etter løsninger for å bli nesten selvforsynt med strøm.

På vindfulle Jæren er vindmøller et mye bedre alternativ enn solcellepaneler.

– Interessen for gårdsvindmøller er økende. Strømprisene stiger, og vi har fått varsel om at strømstøtten barer varer fram til juli. Vi må derfor begynne å rigge oss for høsten, sier leder i Varhaug bondelag, Håkon Varhaug.

Konflikter i kø

Men en storstilt plassering av gårdsvindmøller vil skape konflikter.

Jæren er spesiell. Her er et av landets største matfat med utbredt landbruk. Men Jæren har også internasjonale verneverdier. Både fugleliv og et unikt landskap.

– Hvis hver gård skulle hatt en vindmølle så vil totalbelastningen på området bli veldig høy.

Det sier assisterende fylkesmiljøvernsjef Cathrine Stabel Eltervåg hos Statsforvalteren i Rogaland. Hun ser at bunken med søknader fra bønder som vil ha sin egen vindmølle vokser. Og den vokser raskt.

– Dette er nytt for oss, det er nytt for kommunene. Det betyr at vi ikke har noen tydelige veiledninger. Derfor prøver vi nå å gi råd til kommunene ved å se overordnet på dette for å være forberedt på alle sakene som vil komme, sier Stabel Eltervåg.

Hundrevis av vindmøller

Bondelagslederen i landets største landbrukskommune Hå, er selv i tenkeboksen om han skal investere i gårdsvindmølle. Håkon Varhaug har allerede tenkt ut plassering, men har ennå ikke landet hvilken vindmølle han vil sette opp.

Fem bønder i Hå har allerede bestemt seg, og har søkt kommunen om å få sette opp vindmølle. Varhaug tror det med tiden vil komme mange, ja svært mange gårdsvindmøller i Hå.

– Jeg vil tippe at det vil være rundt 150 gårdsvindmøller i Hå om ti år. Vind er det hele tiden på Jæren. Vi har en middelvind på 9 m/s, så en vindmølle vil produsere strøm hele året, sier Varhaug.

Selskapet Scanwatt er en av de største leverandørene av gårdsvindmøller. Selskapet har nå inne ti søknader fra bønder i Rogaland som vil ha vindmølle på gården. Pågangen fra bønder som er interessert øker også fra bønder på Vestlandet, Nord-Vestlandet og i Trøndelag, sier daglig leder Knut Henriksen.

– Det er mange som er interessert, men jeg teller nå bare de som søker selv eller ber meg om å søke. Det er så mange som henvender seg til oss at jeg konsentrerer meg om de som vil søke, sier Henriksen.

Nei-områder

Statsforvalteren hadde i 2022 sju dispensasjonssaker om gårdsvindmøller til behandling. Dette er saker som er i strid med arealformål eller andre reguleringer, som kan være verneinteresser. De venter tallet vil stige, og ser nå at de må begynne å begrense utbredelsen av gårdsvindmøller for å verne om fugleliv og det unike landskapet.

– Det er visse områder vi ser at det ikke bør plasseres gårdsvindmøller. Dette gjelder særlig langs kysten der det er høyest konsentrasjon av ender og vadefugler. Dette vil i hovedsak dreie seg om Sola, Klepp og den nordlige delen av Hå, sier Stabel Eltervåg.

Leder i Varhaug bondelag Håkon Varhaug er spent på utfallet av flere saker som nå skal avgjøres. Han er opptatt av at bønder opplever likebehandling, og at avgjørelser blir tatt ut fra grundige begrunnelser som oppleves som rettferdig.

– Forhåpentlig vis så vil vi i samarbeid med kommune og Statsforvalter finne gode løsninger som er praktiske for alle. Det sier seg selv at noen plasser kan det ikke settes opp vindmøller, men andre plasser kan vi sette opp flere, sier Varhaug.