Den tidligere hjelpepleieren får utbetalt 1.6 millioner kroner i erstatning som følge av eksemplager som har utviklet seg i forbindelse med arbeidet.
– Jeg er både glad og lettet. Men det viktigste av alt er at denne saken også kan få betydning for andre som er i tilsvarende situasjon, sier Hafver.
Erstatningssummen ble klar etter et rettsforlik sist fredag. Kampen for erstatning har vært lang og hard, men resultatet kan få stor betydning for mange yrkesskadde.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Vant i Høyesterett
I fjor høst slo Høyesterett fast at Torill Hafver (54) har krav på erstatning selv om hennes eksemplager ble konstatert før yrkesskadeforsikringsloven ble innført i 1990.
Tidligere praksis har vært at forsikringsselskap har avslått krav om erstatning om diagnosen ble konstatert før loven trådte i kraft.
Torill Hafver utviklet eksem i jobben som hjelpepleier. Hun fikk avslag om erstatning fra Yrkesskadeforsikringsforeningen og tapte også saken i tingretten.
Krav på erstatning
Men da saken ble behandlet i Høyesterett fikk hun og hennes advokat Carl Gunnar Sandvold fra Projure aksept for argumentet om at hun har krav på erstatning fordi hun også har vært eksponert for de samme plagene etter at loven ble innført.
– Jeg er veldig glad i dag for at jeg tok opp denne kampen. Jeg håper dette kan føre til at også andre ser at det kan være verd å kjempe, sa Hafver til NRK etter dommen i Høyesterett.
Men det skulle ta nok et nytt år før erstatningssummen gjennom forhandlinger ble fastsatt.
Omfattende prosess
– Prosessen ble mye mer omstendelig enn det jeg trodde var nødvendig, sier advokat Carl Gunnar Sandvold.
Forhandlingene i etterkant av dommen resulterte i at motparten blant annet krevde oppnevnt en ny sakkyndig.
– Hun kom som forventet til at sykdommen skyldes eksponering etter 1990, og at den har forverret seg. Invaliditeten ble dermed øket fra det vi kaller gruppe en til gruppe to i løpet av ti år. Forliket betyr at motparten nå skal betale kr 1.6 millioner kroner, sier Carl Gunnar Sandvold.
Fikk tidlig eksemplager
Torill Hafver har slitt med eksem gjennom et helt yrkesliv. De første eksemplagene meldte seg allerede på begynnelsen av 1980-tallet, da hun jobbet som hjelpepleier på HVPU-institusjon.
Ved hjelp av preparater klarte hun å holde eksemen i sjakk. Da hun ved årtusenskiftet begynte i ny jobb på sykehjem, ble sykdommen verre.
– Jeg var da i kontakt med langt flere ting: senger, håndtak, bekken, såper o.l., sier Hafver.
Ble ufør
I 2003 ble Hafver erklært 100 prosent ufør. Tre år senere søkte hun erstatning fra Yrkesskadeforsikingsforeningen, men fikk avslag. Også Jæren tingrett slo fast at hun ikke hadde krav på erstatning da kravet om erstatning ble behandlet i domstolen i 2012.
Begrunnelsen, som også andre yrkesskadde har fått, var at plagene hennes var konstatert før yrkesskadeforsikringsloven trådte i kraft i 1990. Høyesterett tolket loven på en annen måte.
Kan hjelpe andre
Landets øverste domstol slo fast at man har krav på erstatning dersom man har vært eksponert for sykdommen etter at loven trådte i kraft, uavhengig om det også før 1990 er konstatert skade eller sykdom.
– Høyesterett kommer med et element som er nytt i forhold til det som er praktisert tidligere, sa advokat Jørgen Brendryen til NRK i fjor. Han representerte Yrkesskadeforsikringsforeningen i Høyesterett
Erstatningssaken og utfallet av Hafvers kamp kan derfor få stor betydning for mange som for lengst har gitt opp kampen for erstatning etter å ha blitt eksponert for yrkesskade. Hvor mange det kan dreie seg om, er uklart.