I 2015 fikk familievernkontorene 27.000 nye familievernsaker, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Statistikken tegner et bilde Kari Netland Simonsen kjenner igjen der hun er leder. På familievernkontoret Haugalandet. Hun skulle bare ønske parene tok kontakt litt før.
– Når jeg ber par som har vært sammen i 20 år gå tilbake og tenke over når de begynte å kjenne at ting ble vanskelig, kommer de veldig ofte tilbake til den tøffe småbarnstiden.
Ikke bare et meklingskontor
Simonsen opplever at folk flest tenker at familievernkontoret er et meklingskontor og ikke et sted de kan få hjelp før forholdet havarerer.
– Jeg er litt engstelig for at folk tenker at familievernkontoret er der vi går når forholdet er slutt. Historiene om de som virkelig får hjelp kommer kanskje ikke så tydelig ut. Mekling er en del av arbeidet vårt, men vi ønsker å være til hjelp for par som ønsker å endre på negative mønstre, sier Simonsen.
Mistet foreldrekurs
I 2005 bestemte Bondevik 2-regjeringen at staten skulle sørge for at nybakte foreldre fikk tilbud om kurset Godt samliv. Familievernkontor og helsestasjoner samarbeidet om kursene, som skulle forhindre samlivsbrudd.
– Kurset alminneliggjorde den overgangen du opplever når du får barn. Og deltakerne fikk gode verktøy og en pekepinn på hvilke feller de ikke burde gå i, sier Simonsen.
Par sluttet ikke å gå fra hverandre, men i 2008 besluttet Stoltenberg-regjeringen at pengene ikke lenger skulle øremerkes. Dermed sto kommunene fritt til å bruke midlene til de formålene de ville prioritere. Kurset som for ti år siden ble tilbudt i 300 kommuner, har blitt lagt ned mange steder, blant annet i Haugesund.
Jordmødre og helsesøstre ser behov for kurs
Seksjonsleder på senter for barn og unge i Haugesund kommune, ser et stort behov for kurs og håper at helsestasjonen på sikt kan tilby det igjen.
– Jordmødrene og helsesøstrene er veldig opptatt av å få dette inn i faste rammer og gruppetilbud. Når vi får styrket tilbudet vårt på sikt skal en ikke se bort fra at det er noe av det vi vil ha på agendaen. Jeg tenker at dette tilbudet bør være en prioritet, sier Bjerkenes.
Inntil kommunen får et tilbud, håper lederen på familievernkontoret det blir mindre tabubelagt å be om hjelp.
– Det er litt tabu for noen å gå til oss, men det vi ser er at en del av den yngre garde lettere tar kontakt, sier Simonsen.