Hopp til innhold

– Vi rydder mer, men forsøpler like mye

Mengden av plast i naturen er enorm og effekten av dugnad er avgjørende, ifølge Ryfylke Friluftsråd.

Flere plukker søppel.

FRIVILLIG: Flere plukker søppel, som de selv ikke har kastet. Denne plasten ble samlet inn langs flere veier i Stavanger.

Foto: Erik Waage / NRK

– Uten ryddehjelpen hadde det sett helt forferdelig ut, sier Kersti Kesper.

Kesper leder arbeidet mot marin forsøpling i Ryfylke Friluftsråd, hvor hun blant annet kartlegger søppel i havet.

– Forsøpling er sammensatt og kan stamme fra ulike kilder. Men det er litt adferden til folk; noen setter fra seg søppelet, mens andre rydder det vekk. Det blir litt gi og ta, sier hun.

Kersti Kesper, prosjektleder i Ryfylke friluftsråd.

MARIN FORSØPLING: – Vi finner enormt mye søppel, sier Kersti Kesper som leder arbeidet mot marin forsøpling i Ryfylke Friluftsråd. Her rydder hun søppel på Lindøy i Stavanger.

Foto: Privat

Arbeidet mot plastforurensing

Engasjementet for å rydde strender og friluftsområder fri for plast har de siste årene vokst, og ryddedugnaden i Rogaland står sterkt. Det handler om å gjøre en innsats.

Flere plukker søppel.

– ALLE KAN TA LITT: NRKs ryddeaksjon er tuftet på mottoet «Ingen kan ta alt, men alle kan ta litt har blitt».

Foto: Erik Waage / NRK

I dag er det fjerde året på rad at NRK arrangerer ryddesjauen «Hele Rogaland rydder». Enten som frivillig eller i regi av barnehage, skoler, lag eller foreninger, kan en nå bidra til et renere og ryddigere fylke.

Eili (13) og Inger Johanne Silgjerd Monstad (44) er to av dem som bidrar med rydding.

RYDDESAFARI: Eili og Inger Johanne Silgjerd Monstad, ryddet i Hervikfjorden i Nedstrand.

MOR OG DATTER: Eili og Inger Johanne Silgjerd Monstad, ryddet i Hervikfjorden i Nedstrand.

Foto: Sturle J. Monstad / Privat

– På Spissøy i Hervikfjorden fant vi store mengder søppel. Vi plukket med oss fire store kollie med avfall, sier Inger Johanne Silgjerd Monstad.

Mongstad forteller at de rydder jevnt over hele året og deler inntrykket til Ryfylke Friluftsråd:

– Det virker ikke som mengden av søppel minker, til tross for at det er enormt mange som er kommet til i arbeidet med å rydde plast, sier hun.

Ved gjenvinningsanlegget til IVAR på Forus merker de godt dugnadseffekten de siste årene.

– Vi merker helt klart at folk er blitt mye mer bevisst på å plukke det vi kaller «herreløst avfall», sier Jan Arild Rasmussen som er assisterende driftssjef ved anlegget.

Rasmussen forteller at mens de tidligere nesten ikke hadde noe i sorteringen for strandrydding, er det nå mer av dette avfallet som kommer inn – spesielt ved større ryddeaksjoner, som den som nå blir arrangert av NRK.

– Har en samlet søppel i forbindelse med strandrydding er det gratis å levere det her hos oss, sier han.

Søppel som er plukket langs kysten av indre Ryfylke.

NITID ARBEID: Her er små plastbiter viklet inn tang og tare. Arbeidet med å skille ut søppel naturen kan være et møysommelig arbeid, ifølge Ryfylke friluftsråd.

Foto: Kersti Kesper / Ryfylke friluftsråd

Vårt «eget» søppel

Plast brytes ikke ned og er derfor et stort miljøproblem. Mye blir liggende i naturen til noen plukker det opp.

I 2018 ble 3000 tonn søppel ryddet fra strender i hele Norge. Arbeidet ble utført av 140.000 frivillig ryddere, viser tall fra Hold Norge Rent.

Hvert år er frivillige med på å plukke mellom 50–60 tonn søppel i Ryfylke. Utfordringen er alle dem som roter. Kerstin Kesper mener utfordringen er at vi rydder mer, men forsøpler fortsatt like mye.

Søppel som er plukket langs kysten av indre Ryfylke.

MYE PLAST: Det er variert søppel som blir liggende igjen i vannkanten. Dette ble funnet på Lindøy, som ligger i Byfjorden i Stavanger.

Foto: Kersti Kesper / Ryfylke friluftsråd

– Det er fortsatt mye forsøpling og vi finner plast i alle naturområdene som er å ferdes på, sier hun.

Ryfylke Friluftsråd utfører blant annet ukentlige strandryddinger, vedlikehold av brygger samt tømming av søppel ved miljøstasjonene. I tillegg henter de søppel som frivillige har ryddet og samlet.

– Vi finner hauger med ølbokser, engangsgriller, strips fra pølsepakker, ketchup-korker og sjokoladepapir. Det er mye matemballasjer som ligger igjen i naturen, etter at folk har vært ute og kost seg, sier hun. Rester av både mat og plastpapir gir Kesper og de andre rydderne en god pekepinn på at det meste av forsøplingen er lokal.

Dette er noe av dagens søppelfangst, til Ryfylke friluftsråd.

LOKALT AVFALL: Ryfylke Friluftsråd forteller at de stort sett finner søppel og emballasjer som stammer fra eget område. Dette søppelet ble funnet i Holmavika i Sandnes.

Foto: Kersti Kesper / Ryfylke friluftsråd

– Vi plukker mest norske emballasjer, som viser at dette verken kommer fra England eller Asia, sier hun.

Samtidig er kombinasjonen av åpne søppeldunker og fugler er sjelden bra. Lukten av søppel lokker til seg fugler, som røsker og river i posene. Fuglene napper ut søppel som igjen blir tatt av vinden og på den måten bidra til å spre avfallet ut i naturen.