– Vi har et veldig stort fokus på utgiftene hver eneste måned. Formannskapet blir fortløpende oppdatert på driften, og enhetene som har ansvar for økonomistyringen viser en god budsjettdisiplin, sier Pål Morten Borgli, Fremskrittspartiets varaordfører i Sandnes.
I går kom tallene som viser at Sandnes kommune fikk et netto driftsresultat på 119 millioner kroner, tilsvarende 2,6 prosent.
– Vi har i vår avtale nedfelt at vi skal ha et driftsresultat som ligger på rundt tre prosent for å takle veksten, så vi er tydelige på at økonomistyring er viktig, sier varaordføreren.
Snudde negativ utvikling
Borgli sier at overskuddet er langt høyere enn forventet. I 2014 falt skatteinntektene så mye at Sandnes måtte stramme inn på flere budsjettposter.
– Dette viser at grepene vi gjorde i fjor for å møte den sviktende skatteinngangen, har gitt resultater. Det er viktig å gjøre endringer underveis når vi ser at inntektene svikter, sier Borgli.
Han legger ikke skjul på at nedgangen i oljebransjen har hatt stor betydning for de lave skatteinntektene.
– Det har vært litt større arbeidsledighet og litt lavere skatteinntekter, men det kommer jo av at det har vært en «all time high» i oljebransjen. Lønningene har vært skyhøye og investeringene rekordstore, sier Borgli.
Stavanger og Haugesund med underskudd
Samtidig som Sandnes kan skilte med 119 millioner i overskudd i 2014, går Stavanger tilsvarende i minus. Haugesund inn i 2015 med over 60 millioner kroner i underskudd. Borgli forstår at det kan være fristende å trekke en parallell til debatten om kommunesammenslåing.
- LES OGSÅ: Alvorlig skattesvikt for Haugesund
- LES OGSÅ: Kutt i Stavangers økonomi
– Nå skal vi ikke dra inn den debatten her, men det er klart at det aldri er fristende å slå seg sammen med noen som har et minusresultat når du selv leverer et godt plussresultat, sier han, og fortsetter:
– Det er ikke sikkert at det er bedre jo større man er. Med en passelig størrelse kan man gjøre grep underveis for å snu skipet i rett tid, og jeg tror for eksempel at Sandnes og Sola er ideelle kommunestørrelser. Kommunene trenger gode bunnlinjer for å kunne levere gode tjenester og investere i fremtida, sier Borgli.
