– Må følge opp barn på krisesenter

Antallet barn på krisesentre øker sterkt, og Norge topper den nordiske statistikken. – Vi må sette inn en tettere oppfølgning rundt de barna som har vært på krisesenter, sier adferdspsykolog.

Oslo Krisesenter

Hvert år flytter 2000 barn inn på norske krisesentre. De fleste kommer sammen med si mor som flytter fra en voldelig partner.

Foto: Vestad, Roar / SCANPIX

Stadig flere barn bor sammen med mor på norske krisesentre. På fire år har antall barn på sentrene økt fra drøyt 1400 til nesten 2000. Norge har flere kvinner og barn på krisesentre, enn alle de andre nordiske landene.

Monika Velde Monsen

Monika Velde Monsen er daglig leder på krisesenteret i Stavanger.

Foto: Kaj Hjertenes / NRK

– Noen er sjenerte og gjemmer seg bak mor, mens noen er veldig kontaktsøkende, sier daglig leder ved krisesenteret i Stavanger, Monika Velde Monsen.

– Kalte det for feriehuset

Stadig flere barn bor sammen med mor på norske krisesentre, og historiene de forteller gjør inntrykk.

– Vi har hatt et barn på besøk denne våren som forteller at far sier at han skal ødelegge mor, og skyte henne. Det er psykisk vold. Det er klart at det er veldig ødeleggende for et lite barn å gå med disse bildene i hodet, sier Monsen.

Tove Smaadahl

Tove Smaadahl er daglig leder for Krisesentersekretariatet i Oslo.

Foto: Krisesentersekretariatet

Ingrid, som ønsker å være anonym, var gift med en mann som utsatte henne for psykisk vold. Etterhvert flyttet hun til krisesenteret i Stavanger med sine tre barn.

– Vi kalte dette for feriehuset, så vi var liksom på en liten ferie i gåseøyne, sier hun.

2000 barn på krisesentre

Hvert år bor nesten 2000 barn på norske krisesentre, og ingen andre land i Norden har like mange barn på krisesentrene som Norge.

– Kvinner tar med seg sine barn og drar til krisesentrene. Det må være bedre for barn å bo på et krisesenter enn leve hjemme med vold, sier daglig leder for Krisesentersekretariatet i Oslo, Tove Smaadahl.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Illustrasjonsbilde

Norge har flest barn på krisesentre av alle de nordiske landene.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

Klara Øverland, psykolog ved Senter for adferdsforskning ved Universitetet i Stavanger er enig i at krisesenteret kan være et godt alternativ, men understreker at det skal være midlertidig.

Klara Øverland

Klara Øverland er psykolog ved Senter for adferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.

Foto: UiS

– Det å komme til krisensenteret kan gi barn god hjelp og god omsorg der og da i den situasjonen, men krisesentere er en mellomstasjon, sier Øverland.

– Det trengs tettere oppfølgning

Øverland har jobbet mye med barn og ungdom som har vært mye på krisesentre.

– En del av barna som hadde flyttet mye hadde problemer med å kunne fortelle sin egen livshistorie. De visste ikke når de hadde vært på krisesenteret, og visste nesten ikke hvem de hadde vært med. De visste det var mor, men de hadde problemer med å tidfeste ting, sier hun.

Øverland mener barn ikke alltid får god nok oppfølging, etter de har bodd på et krisesenter.

– Jeg har sett i min praksis at det er mange barn som går ut og inn på krisesenter og som senere, når de blir litt eldre, blir akuttplasserte. Jeg tenker ut ifra det at det er behov for å sette inn en tettere oppfølgning rundt de barna som har vært på krisesenter, sier hun.