– Det er ikke rasistisk å være skeptisk

– Det er lov å være skeptisk og bekymret. Vi har jo aldri opplevd noe slik før. Det er viktig at folk stiller spørsmål, sier Odd Einar Olsen, professor i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.

I år har det kommet 24.400 asylsøkere til landet, og i forrige uke kom rekordmange 2452 asylsøkere til Norge. Ingenting tyder på at strømmen stopper med det første. 218.000 krysset Middelhavet i oktober.

Tier i frykt for rasiststempel

– Hvis kun de ytterliggående standpunktene kommer fram blir debatten mer basert på slagord enn kunnskap. Da får heller ikke folk flest svar på det de lurer på, sier Olsen.

En veldig polarisert debatt kan altså gi liten plass til de som hverken er helt for eller helt imot innvandring.

– De som er skeptiske, og stiller spørsmål, kan bli redde for å bli kategorisert som rasister, sier han.

• LES OGSÅ: Regjeringen advarer asylsøkere på Facebook
• LES OGSÅ: Russisk konsul: – Norge er altfor snille

– Naturlig å stille spørsmål

På lørdag demonstrerte en gruppe asylsøkere i Sarpsborg. Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) sa at de står fritt til å reise hjem og Røde Kors forklarte frustrasjonen deres. Slikt skaper debatt.

– Og det er naturlig, og sunt å stille spørsmål ved det som skjer, sier Bjørn Ivar Kruke, førsteamanuensis i krisehåndtering ved UiS.

– Spørsmålet er: Er vi skeptisk til selve flyktningene eller til vår egen håndtering av integreringen. Vi er i migrasjonssamfunnet, og påvirkes mer av kulturer enn noen gang. Og dette er bare starten, sier han.

– Mange legitime spørsmål

Nå er kapasiteten i Nord-Norge sprengt, og flyktningene flys sørover. Det skal bygges brakkebyer ved de store byene i Sør-Norge. I første omgang må akuttmottak på plass, og etter det skal de som får innvilget asyl ut i landets kommuner.

– Folk lurer på: hvordan skal vi klare å få dette til, hva skjer hvis de kommer til vårt nabolag, hva skjer med jobben min, boligområdet, blir det uendelig kø på legekontoret osv. Folk har mange bekymringer som de ikke får svar på, sier Olsen.

• LES OGSÅ: – Ikke plass nok i Oslo til å oppfylle UDIs ønske
• LES OGSÅ: – Asylmottakene må spres på flere kommuner

Etterlyser folkeopplysning fra UDI og IMDi

– UDI og IMDi på ta på alvor behovet for å kommunisere hva som foregår slik at folk og kommuner ikke blir tatt på senga når beslutninger tres over hodet på dem, sier Kruke.

Han etterlyser møter mellom organisasjoner og ressurspersoner i små og store samfunn.

– Vi må samle dyktige mennesker og finne svar på hvordan vi skal klare å få alle disse menneskene med i samfunnet og ut i jobb. Nå er strømmen så stor at vi må tenke annerledes, sier han.