NRK Meny
Normal

Utøya-overlevende fire ganger mer utsatt for migrene

Nesten en av tre ungdommer som overlevde terroren på Utøya plages av jevnlig hodepine, viser en fersk studie.

Utøya

MER UTSATT: Sammenliknet med andre ungdommer er de overlevende fra Utøya tre-fire ganger så utsatt for hyppig migrene og sterk hodepine.

Foto: Jonathan Nackstrand / AFP

Nesten halvparten av jentene og om lag en av seks gutter som overlevde terrorangrepet på Utøya har ukentlig eller daglig migrene eller sterk hodepine.

Det viser en ny studie utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Oslo universitetssykehus.

– Det var veldig overraskende for oss. Vi trodde ikke at så mange skulle være så plaget. Sammenliknet med andre ungdommer er de overlevende fra Utøya tre-fire ganger så utsatt for hyppig migrene og sterk hodepine, forteller forsker Synne Øien Stensland.

Synne Øien Stensland

OVERRASKET: Synne Øien Stensland, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, forventet ikke at så mange ungdommer skulle ha så store plager.

Foto: Andreas de Brito Jonassen / NRK

Hun er hovedforfatter av studien, som ble publisert i det amerikanske tidsskriftet Neurology i dag.

Stensland forklarer at det dreier seg om både spenningshodepine, som er kjent for mange av oss, og migrene, som en del har.

De fleste av oss har det imidlertid ikke daglig eller ukentlig, slik tilfellet er blant mange ungdommer som overlevde Utøya-terroren.

– Vi vet at migrene og spenningshodepine er blant de vanligste årsakene til funksjonstap. Daglig eller ukentlig hodepine påvirker muligheten til å gå på skolen, være med på fritidsaktiviteter og å fungere sammen med familie og venner, sier forskeren.

Mangler kunnskap om fysiske plager

Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene er positive til at man studerer de fysiske senvirkningene etter terroren.

– Vi ser at det er et kunnskapshull. Det er mange som sliter med forskjellige fysiske plager som nakkestivhet og søvnløshet, så det er positivt at man kartlegger hvor omfattende det egentlig er, sier styreleder for gruppa, Lisbeth Kristine Røyneland.

Lisbeth Kristine Røyneland

VIL HA MER KUNNSKAP: Lisbeth Kristine Røyneland, styreleder i Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene, er glad for kartleggingen av fysiske senvirkninger.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Hun er også glad for at denne kunnskapen kan komme andre overlevende og pårørende etter terrorangrep eller annen ekstrem vold til gode.

Forsker Stensland forteller at man vet mye om de psykologiske effektene av terror og ekstrem vold, men at man mangler kunnskap om fysiske senvirkninger.

– Så det er viktig at vi finner ut hva folk er plaget med, sånn at vi kan hjelpe dem over tid.