NRK Meny
Normal

Rosemonument stuet bort på loft

Et rosehav på over 900 jernroser skulle bli en del av et minnesmerke i Oslo. Rosene er laget av overlevende, pårørende og smeder fra hele verden til minne om ofrene for terroren 22. juli 2011.

Jernroser på vent

Det er snart fem år siden de første rosene ble laget. Hver eneste av de 900 rosene har sin egen historie.

Foto: Kaja Figenschou / NRK

– Midt på vinteren i februar, kom det 14 mennesker fra Tyskland og Nederland på motorsykkel med roser til prosjektet. Midt på vinteren! Det er så mange fantastiske historier her.

Tobbe Malm smiler mens han ser utover rosehavet av jern som ligger lagret på loftet over smia på Bærums Verk.

På denne rosen står det Aleksander. Den er smidd av en av de overlevende guttene fra Utøya. Han lagde den til bestevennen som døde der. Hver rose har sin egen historie.

Tobbe Malm

Har ligget i fem år

I dagene etter terrorangrepet var Oslo full av roser. Men ekte blomster visner, og slik kom ideen til et minnesmerke av mer robuste roser.

Smed Tobbe Malm

Tobbe Malm var en av dem som hadde ideen til et minnesmerke av jernroser.

Foto: Kaja Figenschou / NRK

– Nå har de ligget her i snart fem år, og det kan ikke være slik. Rosene må opp og frem. Det er et sterkt symbol på at folk vil lage noe godt ut av noe vondt.

Etterlatte, overlevende og andre berørte har vært i smia og fått hjelp til å smi roser til de som ble drept i terrorhandlingen. 90 av rosene er smidd av disse.

– På denne rosen står det Aleksander. Den er smidd av en av de overlevende guttene fra Utøya. Han lagde den til bestevennen som døde der. Hver rose har sin egen historie.

Oslo ville ha det

Janne Wilberg

Byantikvar Janne Wilberg synes tanken er god, men mener at dimensjonene på monumentet blir for voldsomt for miljøet i Stensparken slik planene foreligger.

Foto: Gøril Furu / NRK

I 2013 ble det klart at Oslo kommune takket ja til å ta imot monumentet av jernroser. Det ble bestemt at det skulle stå i Stensparken som ligger mellom Bislett og Fagerborg.

Men monumentet er 34 meter langt. Det har en glassvegg som er 20 meter bred og nesten tre meter høy. Byantikvar Janne Wilberg synes det blir for voldsomt.

– Jernrosemonumentet er en vakker idé. Men dette er et veldig stort inngrep i denne verneverdige parken.

Viktig med rosemonument

Wilberg sier at byantikvaren kan være positiv, hvis planene endres slik at byggverket blir mindre og rosene mer i fokus.

– Det er viktig med et monument for 22. juli. Og det kan gjerne være her, men det må bli et godt monument og rosene må få spille førstefiolin.

Rina Mariann Hansen

Kulturbyråd Rina Mariann Hansen håper at ikke initiativtager Tobbe Malm gir opp Jernrosemonumentet, men at man sammen skal kunne finne en måte å få prosjektet realisert på.

Foto: Nina Eriksen / NRK

Det å endre på planene er kostbart for Jernroseprosjektet. Oslo kommune har ennå ikke bestemt seg om de vil følge byantikvarens innvendinger, men kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) sier at de skal jobbe for å komme videre i prosjektet.

– Jeg har veldig lyst å finne en måte å få dette prosjektet realisert på. Vi må ha en dialog med de ulike partene og finne ut hvordan vi kan jobbe videre. Jernroseprosjektet er en vakker markering av 22. juli.

NRKs radiodokumentaravdeling har laget et eget program om jernroseprosjektet. Det finner du som podkast her