I en fersk utredning anbefaler Bymiljøetaten i Oslo kommune at hele Oslo blir én såkalt lavutslippssone. Tunge kjøretøy som ikke tilfredsstiller Euro 6-krav til utslipp og alle lette dieselbiler må betale avgift for å kjøre innenfor bygrensa:
- Lette dieselbiler må betale 25 kroner pr. dag, 275 kroner pr. måned eller 1 800 kroner pr. år.
- Tunge kjøretøy (unntatt Euro 6) må betale 300 kroner pr. dag, 4 000 kroner pr. måned eller 25 000 kroner pr. år.
Avgiften kommer i tillegg til det bilistene betaler i bomringen. Her må dieselbiler betale mer enn bensinbiler neste år, såkalt miljødifferensiering.
I tillegg legger Oslopakke 3-forliket opp til en generell økning i bompengetakstene og rushtidsavgift.
Det er også klart at et politisk flertall i Oslo og Akershus for å femdoble bompengetakstene på dager med akutt luftforurensning.
Fra 200 000 til nesten null
– I dag er det cirka 200 000 mennesker i Oslo som er utsatt for utfordringen med den dårlige luftkvaliteten.
– Ved å velge det konseptet for lavutslippssoner som vi har kommet frem til, går det nesten ned til null i 2022, sier prosjektleder for utredningen, Tom Henry Knudsen.
NESTEN NULL: Tallet på personer som er eksponert for luftforurensning over grenseverdiene vil nesten være null i 2022 med lavutslippssoner, sier Tom Henry Knudsen i Bymiljøetaten.
Foto: Olav Juven / NRK- Les også: Slik skal du tvinges til å la bilen stå
Norge er dømt i EFTA-domstolen for dårlig luftkvalitet. NRK har fortalt at 185 Oslo-borgere dør hvert år på grunn av luftforurensningen.
Ifølge utredningen er det konseptet «hele Oslo én sone» som gir størst helsegevinst ved at NO2-utslippene går ned med 61 prosent fra 2014 til 2022.
Antall personer som er rammet av helsefarlig luftforurensning blir samtidig redusert fra 216.500 til 300.
Også uten soner
Utredningen viser imidlertid at nesten hele forbedringen av luftkvaliteten vil bli oppnådd uten lavutslippssoner.
De viktigste årsakene er den teknologiske utviklingen av kjøretøyparken og tiltakene i Oslopakke 3, først og fremst miljødifferensiering. Men utviklingen vil skje raskere hvis man også innfører lavutslippssoner.
– Spesielt i den første perioden, 2018, 2019, 2020, får vi betydelig bedre effekt hvis vi har lavutslippssone inne og ikke bare Oslopakke 3, sier Tom Henry Knudsen.
– Urimelig dobbeltbeskatning
Utredningen er bestilt av byrådet i Oslo, der er bredt flertall i bystyret lenge har ønsket lavutslippssoner.
Det krever at regjeringen fastsetter en statlig forskrift om slike soner. Da Samferdselsdepartementet sendte forskriften på høring før sommeren, gikk de imot miljødifferensiering og lavutslippssoner i samme område.
BER REGJERINGEN SNU: Miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG) vil både ha lavutslippssone og miljødifferensierte takster i bomringen.
Foto: CF-WesenbergÅrsaken var at regjeringen anså dette som urimelig dobbeltbeskatning. Miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG) er uenig og ber regjeringen snu.
– Resultatene i rapporten er veldig oppløftende. Nå håper jeg dette er interessant også for Ketil Solvik-Olsen og regjeringen, som er dømt i EFTA-domstolen for høy luftforurensning i storbyene, og at de gir oss den nasjonale forskriften vi trenger for å innføre det, sier hun.
Samferdselsdepartementet sier at målet er å ha forskriften klar om kort tid. Det er usikkert når lavutslippssonen kan bli innført.
