Beredskapstakstene i bomringen i Oslo, som NRK fortalte om fredag, er siste tilvekst til floraen av trafikkregulerende tiltak som skal gi færre biler og bedre byluft.
Felles for dem alle er at det å få dem innført, har vært og er et langt lerret å bleke med mye motstand og byråkratiske hindringer på veien.
Noen av tiltakene er midlertidige, andre permanente, og vi starter med dem som bare skal gjelde på verstingsdager:
Beredskapstakster
- Byrådet vil femdoble bompengesatsene til 160 kroner for personbiler og 480 kroner for tunge kjøretøyer på dager da det er varslet akutt høy luftforurensning (mer enn 200 mikrogram NO2 pr. m³ luft).
- Innføring av takstene førstkommende vinter krever likelydende vedtak i Oslo bystyre og Akershus fylkesting og at Samferdselsdepartementet lager en statlig forskrift.
Dieselforbud
- Byrådet vedtok sist vinter en hasteforskrift som gjorde det mulig å forby dieselbiler å kjøre på kommunale veier på dager med høy luftforurensning. Tiltaket ble aldri gjennomført, og hasteforskriften gikk ut 1. mai.
- Byrådet jobber med å få en permanent forskrift for dieselforbud på akuttdagene på plass før vinteren.
- Innføring av beredskapstakstene gjør et dieselforbud mindre sannsynlig.
Stengning av parkeringsplasser
- Byrådet har muligheten til å beordre alle parkeringsplasser innenfor rød sone (Oslo sentrum) stengt på de mest forurensende dagene.
Også en rekke permanente restriksjoner har vært diskutert i en årrekke, men lar vente på seg:
Miljødifferensierte bompengetakster
- Miljødifferensiering innebærer at biler som forurenser mye må betale mer enn andre i bomringen.
- I Oslopakke 3-forliket er det lagt opp til at dieselbiler betaler fem kroner mer enn bensinbiler fra 1. mars neste år, men dette kan bli utsatt fordi nødvendige endringer i autopass-systemet tar tid.
Lavutslippssoner
- Stortinget har gitt kommunene lov til å innføre egne soner der biler som forurenser mye må betale ekstra for å kjøre. I Oslo er dette tenkt som en oblatordning etter modell fra piggdekkgebyret.
- Lavutslippssoner har fellestrekk med miljødifferensierte bompengetakser, og regjeringen vil ikke tillate de to systemene i samme område fordi den mener det vil være urimelig dobbeltbeskatning.
- Dette synet er omstridt. Samferdselsdepartementet har ennå ikke laget en endelig forskrift om lavutslippssoner, og tiltaket er uansett ikke aktuelt i Oslo førstkommende vinter.
Rushtidsavgift
- Rushtidsavgift eller køprising innebærer at det er dyrere å passere bomringen i rushtiden enn andre tider på døgnet.
- Ordninger er innført flere steder i landet, blant annet i Bergen sist vinter, og ifølge Oslopakke 3-forliket får Oslo rushtidsavgift 1. mars neste år.
Andre tiltak
I tillegg til de rent trafikkregulerende tiltakene, fins det et vell av store og små virkemidler for å redusere luftforurensningen.
Det dreier seg om bedre kollektivtilbud, parkeringsrestriksjoner, flere sykkelveier, miljøfartsgrense på innfartsveiene, piggdekkgebyr, tilskudd til rentbrennende vedovner, overgang til landstrøm ved Oslo havn med mer.
Les også: Oslo-lufta forkorter 185 liv