Hopp til innhold

Politiet har for dårlig kontroll på beslaglagte penger og bevis

Riksrevisjonen kommer med kraftig kritikk av politiet for hvordan de håndterer beslag gjort i straffesaker. Nesten 4000 beslag ligger ikke der det skal.

Beslagrommet til Oslo-politiet

BESLAGSROM: Her samler Oslo-politiet beviser og beslag gjort i straffesaker.

Foto: Oslo politidistrikt

Også i 2009 fikk politiet lignende kritikk, og nå viser Riksrevisjonens årlige revisjon- og kontrollrapport som ble lagt frem tirsdag, at lite har bedret seg.

– Dette er sterkt kritikkverdig fordi vi mener dette er en gjentakelsessak. Politiet ikke har den kontrollen vi forventer på beslag, sier ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen, Tor Digranes til NRK.

Har ikke god nok dokumentasjon

I rapporten står det blant annet at:

  • Rundt 12 prosent (ca. 3800) av beslagene som kvitteres inn er ikke på steder der datasystemer sier at det skal være. Dette gjelder spesielt Oslo-politiet, som står for rundt 20 prosent av alle beslagene i hele landet.
  • Det er få adgangsbegrensninger til rom som brukes til midlertidig oppbevaring av beslag.
  • Dersom beslag skal destrueres skal det avgjøres av påtalemyndigheten eller domstolene. I 23 av 102 undersøkte saker er ikke dette dokumentert.
  • Ingen av de fem undersøkte politistasjonene kunne vise fram dokumentasjon om når og hvor destruksjon av beslag ble gjennomført.

Riksrevisjonen har ikke undersøkt politiets beslag av våpen og narkotika, men av andre fysiske gjenstander, deriblant penger.

Politiets behandling av beslag har stor samfunnsmessig betydning, blant annet på grunn av den enkeltes rettssikkerhet når beslaglagte ting brukes som bevis i straffesaker.

Riksrevisjonens årlige revisjon og kontrollrapport.

Mener det kan true rettssikkerheten

Det at beviser ikke ligger der de skal, kan få betydning for bevisførselen i straffesaker, står det videre i rapporten.

– Hvis det er snakk om viktige bevis i en kriminalsak så vil det kunne påvirke rettssikkerheten både for en gjerningsperson, men også de som er direkte berørt av den kriminelle handlingen, sier Tor Digranes.

I tillegg mener revisjonen at politidirektoratet ikke har gjort nok for å sikre at beslagene blir håndtert på riktig måte. Spesielt alvorlig er det at kritikken fra 2009 ikke er fulgt opp, mener Digranes.

Kan føre til uriktige domfellelser

For bare to uker siden opplevde Arild Dyngeland i Advokatforeningen selv å stå i et av politiets bevisrom, med en mengde bevis som de var i ferd med å overse fordi de ikke var journalført.

Selv om han ikke tror det skjer ofte, mener han ett tilfelle er for mye.

Hvis viktige bevis mangler kan det gå utover fornærmede og i verste fall kan det bli uriktige domfellelser, sier han.

Oslo er dårligst

I rapporten blir særlig Oslo, som gjør flest beslag i landet, trukket frem som det politidistriktet som har flest beslag på avveie. Her har ett av ti beslag blitt ført opp feil i datasystemet, ifølge Oslo-politiet.

– Det er ofte beslag som skal destrueres eller som har liten verdi, det er snakk om i rapporten. Jeg tror man har bedre kontroll på de bevisene som er viktig i en straffesak enn det som fremkommer., sier politiinspektør, Egil Jørgen Brekke.

Han sier dette ikke gjelder beslag man anser for å være verdibeslag, våpen eller narkotika.

Har sendt ut nye retningslinjer

Ifølge Brekke er det den enkelte etterforsker som har ansvaret, men innrømmer at Oslo-politiet ikke har gode nok rutiner. Det blir nå fulgt opp, ifølge både Brekke og Politidirektoratet.

– Dette tar vi på alvor. Det samsvarer jo også med tidligere beskjeder, sier seksjonsleder for straffesaker i Politidirektoratet, Harald Bøler.

Han sier de blant annet har hatt dialog med Oslo politidistrikt, sendt ut nye retningslinjer for beslag og jobber med å få på plass et nytt nasjonalt beslagslager.

– Hvorfor har dere da fått kritikk av riksrevisjonen, hvis dere jobber sånn med det?

– Det er jo ingen tvil om at riksrevisjonen kom i forkant av det arbeidet vi har startet opp, så her har vi kommet i etterkant, sier Bøler.