NRK Meny
Normal

– Truet til å trekke klage på barnevernsinstitusjon

Birkelund barnevernsenter i Eidsvoll får kritikk fra tidligere barnevernsbarn, som forteller om straffemetoder som isolasjon, og manglende omsorg og respekt fra de ansatte.

Eidsvoll barnevernsenter

Ungdommer, som har bodd på Birkelund, sier til NRK at det var som å være i et fengsel.

Foto: Dina Johsen / NRK

– Jeg gråt hver natt, savnet familien og angret på alt jeg hadde gjort, sier Stine Johansen (18).

Som 15-åring ble hun tvangsplassert på Birkelund barnevernsenter i Eidsvoll. I ett år bodde hun på institusjonen på grunn av rus- og adferdsproblemer.

– Jeg følte meg veldig alene, sier hun.

Fikk mot til å si fra etter Brennpunkt-dokumentar

Stine Johansen

Stine Johansen forteller om vonde minner fra Birkelund barnevernsenter.

Foto: Privat

Tirsdag 04. mars sendte NRK Brennpunkt-dokumentaren «Med tvang skal vondt fordrives». Den handler om ungdommer som opplevde tvangsbruk og isolat da de bodde på barnevernsinstitusjonen Motivasjonskollektivet, som også ligger i Eidsvoll.

I kjølvannet av dokumentaren har flere tidligere barnevernsbarn tatt kontakt med NRK og fortalt om lignende forhold.

– Da jeg så Brennpunkt ble jeg så glad for at noen klarte å si fra. Det ble mye lettere for oss andre. Jeg har hatt lyst til å si fra kjempelenge, men det har vært så vanskelig, sier Stine Johansen.

Julie Siljedalen (22) hadde også problemer med rus og oppførsel. Hun vokste opp på ulike steder og på forskjellige institusjoner. Da hun var 17 og et halvt år kom hun til Birkelund.

– Ble sett på som kriminelle

Metodene Julie og Stine forteller om fra Birkelund ligner på det som kom fram i Brennpunkt-dokumentaren.

De beskriver oppholdet som å være i fengsel, og forteller om ydmykende situasjoner, ansatte som ikke viste omsorg og respekt, og straffemetoder som isolering.

Ifølge jentene ble de isolert på et rom som ble kalt «slusa» da de kom til institusjonen. De ble fortalt at dette var vanlig rutine når nye personer kom til Birkelund. Ungdommene satt på «slusa» i tre dager, men noen var der lenger.

Siljedalen sier hun var på «slusa» i fire dager før hun ble sluppet ut i gruppen.

– Birkelund var ikke et sted hvor vi fikk behandling eller bearbeidet tidligere opplevelser. De ansatte så på oss som kriminelle og manglet omsorg, hevder Siljedalen.

Nekter å uttale seg

NRK har snakket med daglig leder for Birkelund barnevernsenter, Henning Olafsen, for å høre hva han har å si om kvinnenes opplevelser på barneverninstitusjonen.

I en e-post skriver han at avstår fra å uttale seg på grunn av taushetsplikten. Han viser til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som fører tilsyn med barneverninstitusjoner i Akershus.

– Birkelund barnevernsenter er pålagt å bevare konfidensialitet rundt opplysninger om senterets beboere. Dette ansvaret henger høyt, og innebærer at vi ikke kommenterer enkeltsaker. Dette ansvaret bortfaller ikke alene ved at enkelte «løser» oss fra denne plikten, skriver Olafsen.

– Vi har et særlig ansvar hva gjelder å ivareta senterets beboere og deres interesser. Det gjelder senterets nåværende beboere så vel som tidligere og fremtidige beboere, legger han til.

Olafsen har også avvist å svare på spørsmål om hva slags pedagogikk institusjonen er fundamentert på og hvilken bakgrunn de ansatte har.

Fylkesmannen har kun gitt ett pålegg

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ført en rekke tilsyn med Birkelund. NRK har fått tilgang på 14 rapporter, som er skrevet fra 2010 og frem til desember 2013.

Tove Narud

Tove Narud hos Fylkesmannen opplyser at de mottok tre klager fra beboere på Birkelund barnevernsenter i fjor.

Foto: Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Personene NRK har snakket med bodde på institusjonen i denne perioden.

Fylkesmannen skal sørge for at institusjonen følger loven om bruk av tvang, og følge opp alle forhold som har betydning for barnas utvikling, trivsel, velferd og rettssikkerhet.

I kun én av rapportene får Birkelund pålegg om endringer, men de får flere ganger kritikk, blant annet for mangelfull rapportering om tvang og innskrenkning av beboernes rettigheter.

Likevel konkluderer Fylkesmannen i de fleste rapportene med at Birkelund barnevernsenter ivaretar ungdommene på en tilfredsstillende måte.

– Det kommer ikke flere klager fra beboere på Birkelund sammenlignet med andre institusjoner, og de får ikke oftere pålegg fra oss, sier seksjonssjef for sosial- og familieavdelingen Tove Narud hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Forteller om streng disiplin og straff

De tidligere beboerne forteller NRK om strenge rutiner ved barnevernsenteret.

Tilsynsmyndigheten understreket at ved begrensninger innenfor institusjonen, spesielt bruk av skjermet, må det vurderes om vedtak skal fattes og tvangsprotokoll skrives.

Fylkesmannens rapport fra tilsyn 12.09.13

Det var regler for oppførsel og hvordan daglige gjøremål skulle utføres. Kvinnene forteller blant annet om at det kun var lov med ett pålegg på brødskiven fordi ungdommene ikke skulle fråtse.

Konsekvensene av ikke å følge opplegget, var enten fellessamling eller isolering på «slusa», hevder kvinnene.

– Jeg sa en gang at jeg ikke fikk noe ut av oppholdet på Birkelund. Da ble det kalt inn til samling. Ingen fikk gå på skolen før jeg hadde innrømmet at jeg tok feil, at jeg fikk behandling og at jeg gjorde de andre ungdommene urolige ved å si slike ting, sier Stine Johansen.

En annen tidligere beboer på Birkelund forteller at vedkommende gikk inn i stuen med sko på og havnet på «slusa» på grunn av det.

LES OGSÅ:

Etterlyste refleksjon over bruk av isolasjon

Ifølge lovverket er det ikke tillatt å bruke tvang eller makt i barnevernsinstitusjoner, verken i straffe-, behandlings- eller oppdragelsesøyemed. Unntaket er i akutte nødssituasjoner. Dette inkluderer bruk av isolasjon, kalt skjermet enhet.

Etter et tilsyn 14.02.13 hadde Fylkesmannen en del spørsmål om hvordan institusjonen bruker skjermet enhet.

Fylkesmannen ba institusjonen om å sende over rutinene for bruk av skjermet enhet og at institusjonen skulle reflektere over bruken av skjerming. All lovlig bruk av tvang skal registreres i protokoller og sendes Fylkesmannen.

I et utdrag fra Fylkesmannens rapport 12.09.13 står det:

«Tilsynsmyndigheten understreket at ved begrensninger innenfor institusjonen, spesielt bruk av skjermet, må det vurderes om vedtak skal fattes og tvangsprotokoll skrives.»

«Skal du hjem og få deg noe?»

De tidligere Birkelund-ungdommene hevder at de har opplevd å bli rakket ned på av de ansatte.

– De kom med spydigheter og lo av deg når du snakket, sier Julie Siljedalen.

Stine Johansen følte seg sextrakassert ved flere anledninger.

– En gang jeg skulle hjem på permisjon til moren min, sa en av de ansatte: «Skal du hjem til Bergen og få deg noe nå da?» Han sa det foran alle sammen, uten glimt i øyet.

Moren klaget til fylkesmannen

18-åringen skrev brev til moren sin hver dag om hvordan hun og de andre ungdommene hadde det.

– De knekker meg i to. Mamma, om vi taper denne saken så er ikke jeg i stand til å leve mer, skrev Stine Johansen til moren sin 08. mai 2011.

– Mamma sendte brevene videre til Fylkesmannen. Da det ble tilsyn på institusjonen, sa daglig leder Henning Olafsen at det var mamma sin feil, forteller Johansen.

Fylkesmannen gjennomførte to kontroller etter at klagen var innsendt.

De ville blant annet få klarhet i hvordan de ansatte snakker til og med ungdommene.

Fylkesmannen skriver i tilsynsrapportene at det tidligere har kommet frem at de ansatte har snakket til ungdommene på uheldige måter. Rapporter som er datert etter 19.05.11 viser at ungdommer på Birkelund gjentatte ganger opplever at de ansatte behandler dem respektløst.

Etter tilsyn i november 2011 ble Birkelund «pålagt å iverksette tiltak vedrørende kommunikasjon og samhandling».

Artikkelen fortsetter under videoen

Bjørn Skotaam

Se Brennpunktdokumentaren fra 04.03 «Med tvang skal vondt fordrives» fra Motivasjonskollektivet i Eidsvoll.

– Var redde for ledelsens reaksjon

Ungdommene, som var på Birkelund da Fylkesmannen var på besøk i mai 2011, deltok i en gruppesamtale med Fylkesmannen.

Uansett tilsyn og oppfølging vil vi aldri kunne sikre oss hundre prosent mot regelbrudd og krenkelser mot unge i barnevernsinstitusjoner.

Cecilia Dinardi, advokatfullmektig

Da kom det frem at flere av dem opplevde samlingene, som de ble kalt inn til etter regelbrudd eller uheldige episoder, som meget ubehagelige.

I rapporten står det blant annet: «De opplever at de ikke blir trodd, og at de ikke får si sin mening. De velger derfor heller å ikke si noe, eller si det de tror de voksne forventer.»

I tillegg fortalte ungdommene at de ansatte kunne konfrontere dem på en ubehagelig måte om det de hadde fortalt under tilsynsbesøkene. Derfor torde de ikke å snakke med tilsynsmyndigheten.

Fylkesmannen skriver videre i rapporten: «Ungdommene formidlet at de var usikre og redde på hvordan ledelsen ville reagere på at de hadde snakket med Fylkesmannen. De var engstelige for at det skulle bli kalt sammen til samling umiddelbart etter tilsynsbesøket.»

Tvunget til å trekke tilbake klage

«Jeg trodde jeg skulle klare å holde meg sterk og komme meg gjennom dette. Men det vet jeg ikke om jeg klarer for jeg er trøkt så godt ned i driten og jeg er så såret»

Stine Johansen i brev til moren sin 08.05.11

Stine Johansen sier at hun opplevde å få kjeft etter å ha snakket med Fylkesmannen.

– Jeg ble kalt inn til samtale og fortalt at jeg ikke måtte lyve. Jeg fikk huden full. Da Fylkesmannen kom tilbake, måtte jeg si at jeg hadde løyet. Jeg var helt alene og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg torde ikke stå for det jeg hadde sagt.

– Hva ville ha skjedd om du ikke hadde trukket tilbake klagen?

– Da hadde jeg blitt satt på «slusa».

I rapporten fra Fylkesmannens tilsyn 19.05.11 står det ingenting om at noen av ungdommene trekker tilbake påstandene sine. Derimot skal ungdommene ha fortalt at ledelsen kalte inn til tematime og forklarte hensikten med samlingene.

Ungdommene sa at de ikke lenger opplevde situasjonen som ubehagelig eller at de var redde for å snakke med tilsynsmyndigheten.

Ungdommene skal ha formidlet at: «de hadde en forståelse av at det har en positiv effekt for dem å være på institusjonen.»

Fylkesmannen konkluderer med at ledelsen har gitt en god redegjørelse for institusjonens faglige begrunnelse for bruk av samlinger, og at institusjonen har tatt tak i forholdene som kom frem under tilsynet.

– Må styrke klageapparatet for barnevernsbarna

Cecilia Dinardi

Advokatfullmektig Cecilia Dinardi mener at barnevernsbarn har for dårlig rettssikkerhet.

Foto: Moment studio

Cecilia Dinardi er advokatfullmektig og jobber mye med barnevernssaker. Hun mener at barnevernsbarna har for dårlig tilgang til klageapparatet.

– Uansett tilsyn og oppfølging vil vi aldri kunne sikre oss hundre prosent mot regelbrudd og krenkelser mot unge i barnevernsinstitusjoner, sier Dinardi.

Tilsynsrapportene fra Fylkesmannen viser at når ungdommene på Birkelund fortalte dem noe under tilsyn, ble dette tatt opp med ledelsen i institusjonen, som ble bedt om å ha et møte med ungdommene. Fylkesmannen skriver i rapportene at de «har tillit til at forholdene blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte av institusjonen».

Dinardi forteller at det ikke er uvanlig at de unge ikke tør å klage på forholdene i barnevernsinstitusjoner og at de ansatte er altfor nær prosessen slik systemet er i dag.

– Det er helt nødvendig at barn og unge har en selvstendig og god nok tilgang til klageapparatet og til å gjøre krav på sine rettigheter. Derfor er det essensielt at vi styrker barnevernsbarn prosessuelle rettigheter på dette området, sier Dinardi.

Vil ikke takke Birkelund for at alt er bra i dag

Stine Johansen går nå siste året på videregående for å bli helsefagarbeider.

– Det går fint. Jeg bor for meg selv, går på skolen og jobber. Men det er ikke Birkelund som har hjulpet meg hit.

Julie Siljedalen er gift og har en fire måneder gammel sønn. Til høsten skal hun fullføre allmenn påbygging. Deretter er planen å begynne på BI.

– Jeg er stolt over å ha klart meg så bra, men det skyldes i hvert fall ikke oppholdet på Birkelund.

– Hvordan synes du de ansatte på Birkelund behandler ungdommer?

– Jeg var en person som søkte oppmerksomhet og kjærlighet, men det fikk jeg ikke der. Det de ansatte gjør mot 13-14-åringer opplever jeg som veldig galt, sier Julie.

LES OGSÅ: