Barneombudet vil gå gjennom fylkesmannens tilsyn med Motivasjonskollektivet, etter Brennpunkt-dokumentaren «Med tvang skal vondt fordrives».
På Twitter skriver barneombudet at dokumentaren avdekker alvorlige brudd på barns rettigheter.
Dokumentaren har utløst mange og sterke reaksjoner, både fra fagfolk, tidligere beboere og fra Motivasjonskollektivet selv.
SV-representant Karin Andersen har varslet at hun vil ta opp det som kommer fram i dokumentaren med barneminister Solveig Horne (Frp):
– Jeg forutsetter at Bufetat og statsråden etter denne saken, vil sikre at ingen som har behandlingsopplegg i strid med loven, får oppdrag, sier Karin Andersen.
Brennpunkt politianmeldt
Motivasjonskollektivet har politianmeldt en Brennpunkt-medarbeider for å ha kontaktet barn under 18 år i forbindelse med dokumentaren, uten å ha tillatelse fra foreldre eller barnevern.
Jenta som omtales i anmeldelsen var ikke intervjuet i dokumentaren, men i anmeldelsen framgår det at Motivasjonskollektivet mener Brennpunkt ulovlig har tilegnet seg og brukt taushetsbelagte opplysninger.
– Brennpunkt har benyttet helt ordinære journalistiske metoder for å skaffe seg et bredest mulig bilde av situasjonen på Motivasjonskollektivet før og nå. Personen det er snakk om er verken intervjuet eller identifisert. Jeg tar derfor anmeldelsen med stor ro, sier redaktør Odd Isungset i Brennpunkt.
Les mer:
Seer- og Facebook-rekord
Over 620.000 seere fulgte Brennpunkt-dokumentaren på TV i går kveld. I tillegg har over 10.000 engasjert seg, og nærmere 1000 enkeltpersoner lagt igjen kommentarer på NRK Brennpunkts Facebook-sider.
Dette gjør programmet til den mest sette Brennpunkt-dokumentaren på flere år, og det programmet som har utløst størst engasjement på Facebook.
Mange av dem som har skrevet, er tidligere beboere i barnevernsinstitusjoner, blant annet Motivasjonskollektivet, som forteller sine historier om tvangsbruk og isolat. Historiene forsterker det inntrykket dokumentaren gav, om at mange opplever krenkende tvangsbruk på institusjon.
Det er også forskere og barnevernsansatte som har formidlet at problemene som programmet tar opp ikke bare gjelder Motivasjonskollektivet og at det reiser viktige spørsmål om barns rettssikkerhet.
– Ensidig fremstilling
En del reaksjoner går på at Brennpunkt-dokumentaren var ensidig og unyansert og at man etterlyser historier om dem det har gått bra med.
En tidligere beboer skriver at Motivasjonskollektivet var et trygt godt hjem hvor struktur, faste rammer og gode ansatte var viktige for å bygge et godt liv.
– De som arbeider på denne institusjonen viser mye omsorg og kjærlighet. Selv hadde jeg ikke vært i live om det ikke var for Motivasjonskollektivet, skriver Victoria.
Enkelte som jobber med vanskelig ungdom mener også programmet har en naiv tilnærming i forhold til hvordan man best behandler ungdom med store rus-, volds- og atferdsproblemer.
– Trenger klare grenser
Leder for Motivasjonskollektivet, Bjørn Skotaam, holder fast ved at NRKs fremgangsmåte har vært kritikkverdig. Han slutter seg også til påstanden om at programmet er ensidig.
– Hovedproblemet i barneverninstitusjoner er etter våre erfaringer ikke at det brukes for mye tvang. Problemet ligger i altfor løs struktur kjennetegnet av dårlig planmessig arbeid. Der hvor det finnes en plan blir den ikke fulgt fordi personalet lar seg avlede og skremme av ungdommens problemskapende atferd, skriver Skotaam til NRK.
– I sin tur fører dette til uforutsigbarhet og utrygghet, og når man kombinerer det hele med inkonsekvent og tilfeldig grensesetting toppet av en helt utrolig naivitet hva angår rusmisbruk, snakker vi om systematisk omsorgssvikt, skriver Skotaam.
Han sier at de fleste ungdommene som kommer til Motivasjonskollektivet har mange institusjonsplasseringer bak seg.
– For en tid tilbake ble det avholdt et avsluttende møte med ei jente på da 19 år som hadde 11 plasseringer bak seg hvorav 4 akutt. Første kontakt med barnevernet var da hun var 14 år. Hennes ord til barneverntjenesten var: «Hvorfor sendte dere meg ikke hit først»?, forteller Skotaam.
Historiene som fortelles av tidligere beboere på NRK Brennpunkts Facebook-side, tyder imidlertid på at de aller fleste som så dokumentaren, kjente seg godt igjen i det som ble fortalt.
