NRK Meny
Normal

Kaster du lyspærene i søpla?

2 av 10 nordmenn kaster lyspærene i restavfallet. Når miljøgiftene fra dem havner i naturen kan folk få for eksempel kreft og fosterskader. Verst kan det gå ut over babyer.

Lyspærer og batteri i søpla

Det er livsfarlig å kaste lyspærer og batteri i restavfallet.

Foto: Juliet Landrø / NRK

«Alle» vet jo at man ikke skal kaste elektronisk avfall i restavfallet, likevel er det bare 15 prosent av lyspærene som blir levert inn.

Gunnar Murvold

Gunnar Murvold i Renas fjerner miljøgiftene fra lyspærer, batterier og elavfall før det går til gjenvinning.

Foto: Christine Ferner Apalnes / NRK

– Det er veldig få som er klar over at lyspærer inneholder miljøgifter, så da ser de ikke poenget med å levere dem inn, sier Gunnar Murvold som sjef i returselskapet Renas.

I fjor ble de gamle glødepærene forbudt å selge i hele Europa. Sparepærene som erstattet dem bruker mye mindre energi, men til gjengjeld inneholder de kvikksølv i likhet med en del batterier.

Kvikksølv er en av miljøgiftene som kan påvirke helsa vår på en svært negativ måte hvis det kommer på avveie i et forbrenningsanlegg, eller søppelfylling.

– Vi kan få kreft, det kan føre til fosterskader og nervesystemet kan bli påvirka, sier Murvold.

Babyer får varige skader

Det er først når kvikksølvet fra lyspærene blir omgjort til organisk kvikksølv at det blir skikkelig farlig for mennesker, sier Tore Syversen som er professor i toksikologi ved NTNU.

Det skjer for eksempel ved at det blir brent og kommer opp i lufta og blir spredt over vann, hvor det blir tatt opp av mikroorganismer i havet som igjen blir spist av fisk. Det er derfor gravide bør unngå å spise mye fet fisk.

Gravid mage

Babyer i magen kan få varige skader av kvikksølv.

Foto: Jannicke Møller Andersen / NRK

– Organisk kvikksølv kan gi fosteret varige skader. Barn kan få omfattende nevrologiske skader, og voksne kan få problemer med syn, hørsel og få ustø gange, sier Syversen.

Han presiserer for øvrig at det ikke er noen grunn til å unngå å spise fisk, fordi det ikke er lov til å drive med kommersielt fiske i områder hvor det er mye kvikksølv i Norge.

– Men det er klart vi ønsker å redusere mengden miljøgifter, så det er god grunn til å lære folk at de skal levere inn farlig avfall, sier han.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Morsmelka er eneste vei ut

Kvikksølv greier kroppen å kvitte seg med etter omtrent 70 dager. Verre er det med stoffer som PCB og kadmium som blant annet finnes i batterier og gamle lysstoffrør. Det hoper seg opp i kroppen.

Mother breastfeeding her newborn baby

Miljøgifter kan forstyrre hormonbalansen hos babyer og føre til at de blir mentalt og fysisk underutviklet.

Foto: Co0lourbox

Med ett unntak: Ammende mødre overfører miljøgiftene til barnet.

– Det som er bekymringsfullt med dette, er at små barn er mer utsatt for helseskader av miljøgift enn voksne, påpeker Murvold.

Han mener derfor det er viktigere enn noen gang å fokusere på at folk må levere lyspærer, batterier hos butikkene eller i spesialavfallet.

– I private hjem er det så fryktelig lett å kaste pæra i kontorlampa i søpla, den er jo bare en centimeter lang, sier han.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Vet lite om «cocktaileffekten»

Tragiske ulykker med kvikksølv i Japan og Irak, er noe av grunnen til at forskerne vet så mye om hvordan det påvirker kroppen.

I Arktis har kostholdet til isbjørnen har gjort den til et forskningsobjekt for miljøgifter, og de har blant annet funnet ut at PCB kan gjøre isbjørner tvekjønnet.

Tore Syversen

Folk i Norge er ikke direkte trua av miljøgifter i dag, sier toksikolog Tore Syversen. Men han oppfordrer folk til å levere inn farlig avfall slik at det forblir slik i framtida også.

Forskerne vet imidlertid lite om hvordan blandingen av flere miljøgifter påvirker oss mennesker.

– Vi greier å håndtere en miljøgift bra, to miljøgifter går ganske greit, tre greier vi akkurat, men så er det fullt, sier NTNU-professor Syversen.

I et typisk rom hvor det er en del mennesker, som et auditorium for eksempel, vil det være rundt 3000 kjemiske stoffer. Alle er selvfølgelig ikke farlige, men det er altså veldig vanskelig å si noe om det er en risiko å utsette seg for miksen av stoffer.

– En slik cocktail vil dessuten ha ulik effekt på barn, gamle og syke med nedsatt immunforsvar, på gravide, sier han.

Kan resirkulere over 90 prosent

Derfor er det like greit å sørge for minst mulig miljøgifter i naturen.

I Norge er butikker som selger batterier, lyspærer eller elektronikk pålagt å ta imot dette når det blir avfall. Mellom 90-og 95 prosent av all elektronikk blir faktisk levert inn, og det gjør at Norge havner i verdenstoppen.

Mye av grunnen til det, mener direktøren i Renas, er at bedrifter er flinke til å levere inn alt fra el-utstyr, til motorer og kabler.

Privatpersoner har fortsatt en del å gå på, mener han.

Elektrisk avfall inneholder dessuten mye som kan resirkuleres.

– 94 prosent av det som kommer til oss går til ombruk og energiutvinning, resten blir deponert, avslutter Murvold.