Hopp til innhold

Grønne poser går opp i røyk

Det meste av biogassen som er laget av Oslos matavfall, er blitt brent opp. Målet var å benytte gassen som drivstoff i kollektivtrafikken, men under en tredel av gassen har blitt brukt til dette.

søppelbøtte med matavfall

DRIVSTOFF: Matavfallet kan omgjøres til biometan, men mye av gassen kommer aldri fram til bussene.

Foto: Dag Aasdalen / NRK

Målet var at gassen, som lages av oslofolks søppel, skulle få bussene til å gå fremover. I løpet av fire års drift ved Oslos biogassanlegg i Nes, er over halvparten i stedet brent opp.

– Vi er selvsagt ikke fornøyd med de resultatene vi har hatt siden oppstarten, sier biogasskoordinator Torkil Dyb Remøy i Energigjenvinningsetaten (EGE).

– Vi hadde håpet å levere mer gass med drivstoffkvalitet, sier Remøy som likevel legger til at 2016 ble et mye bedre år enn de foregående.

Romerike biogassanlegg

Her lages det biogass av matsøpla, men mye av gassen har blitt brent opp.

Foto: Dag Aasdalen / NRK

Ved anlegget forvandles innholdet i de grønne posene til biogass og flytende gjødsel til landbruket. Den miljøvennlige gassen skulle brukes som drivstoff for busser i hovedstadsområdet, men mesteparten har i stedet blitt brent opp i den store brune pipa som kalles fakkelen.

Tekniske problemer

Tall som NRK har fått, viser at det er produsert 5,5 millioner kubikkmeter biometan ved anlegget siden 2013. Under en tredel har endt som drivstoff, mens noe over halvparten har blitt brent, eller faklet som det også kalles. Gassen som er brent, tilsvarer rundt 3 millioner liter diesel. Årsaken er blant annet innkjøringsproblemer, sier Remøy.

Biogasskoordinator Torkil Dyb Remøy i Energigjenvinningsetaten

– Det har tatt lengre tid enn antatt å kjøre inn anlegget som forvandler matavfall til biogass, sier Torkil Dyb Remøy.

Foto: Dag Aasdalen

– Vi har tatt i bruk ny teknologi som har vært mer krevende å kjøre inn enn vi hadde tenkt. Den siste tida har utfordringen vært å omvandle gassen til det flytende produktet LBG, forteller han.

Biogassen som produseres i de store tankene, må renses for CO₂ og komprimeres for å kunne brukes som drivstoff.

Det er ikke mulig å lagre større mengder biogass ved anlegget, som i stedet må brennes når prosessen ikke går som den skal.

Buss kjører på matrester

Mange busser kan bruke biogass som drivstoff. Men forsyningene fra Romerike Biogassanlegg har vært lave.

Foto: Nadir Alam, NRK

Ble truet med tvangsmulkt

Fylkesmannen i Oslo og Akershus truet i fjor med 100.000 kroner i tvangsmulkt dersom ikke Romerike Biogassanlegg reduserte andelen gass som ble brent.

Mens hele 80 prosent av gassproduksjonen i 2015 ble faklet, har EGE lovet å redusere dette til 30 prosent i 2016. Det er seksjonsleder Kari Skogen fornøyd med.

Seksjonsleder Kari Skogen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Truet med mulkt: seksjonsleder Kari Skogen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus var misfornøyd med hvor mye gass som brennes opp.

Foto: Dag Aasdalen / NRK

– Det er jo en veldig forbedring at de melder de bare fakler 30 prosent, sier hun.

Uansett nyttig

Selv om biogassanlegget i Nes kunne levert mye mer gass til transportmarkedet enn det som har vært tilfellet de siste fire årene, mener EGE at miljønytten ved anlegget likevel er stor. Et annet produkt som framstilles av innholdet i de grønne posene, er biogjødsel.

– Bruk av biogjødsel resirkulerer viktige næringsstoffer som fosfor og kalium og erstatter kunstgjødsel. Biogjødselen som produseres i Nes, er et populært produkt hos både konvensjonelle og økologiske bønder i området, sier Torkil Dyb Remøy.