– Ikke sug, ikke snitt, ikke løp

På et hundejorde i Maridalen i Oslo løper to hunder. Sira er på langline og får ganske frie tøyler til å utforske skogen, men eieren holder øye med hvor hunden stikker snuta.

– Noen steder er det mer hoggorm enn andre. Hvis du går faste turer er du ofte klar over hvor, sier Guro Henriksen.

– Vi holder oss unna steinrøyser i stolsteika og tramper litt ekstra på steder vi veit det er hoggorm. Ellers må hun få løpe der hun vil.

Ni år gamle Flash er ute med eier Julie Biørn, som sier hun er obs på hoggormfaren.

– I hvert fall her i skogen må vi tenke over det. Vi passer på at han ikke går så langt inn i buskene hvor det kan finnes hoggorm.

Heldigvis har hverken Sira eller Flash blitt bitt, men hver sommer er det mange firbeinte som får et ublidt møte med et par giftige tenner. Mange av dem kommer til smådyrsykehuset ved Veterinærhøgskolen i Oslo.

Ifølge dyrlegene der har flere hunder blitt bitt av hoggorm i år enn tidligere, muligens på grunn av den varme forsommeren og skiftende temperaturer.

– I år har vi kanskje hatt én hund i uka. De fleste går det bra med, men vi har jo hvert år sett at en og annen hund har dødd, forteller Lars Moe, professor ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Hevelse og misfarging

Hvis du mistenker at hunden din er blitt bitt, er det flere ting du kan se etter.

– Det blir en veldig rask hevelse, hevelsen kan bli stor, mye større enn et vepsestikk, og hevelsen blir som regel øm. Huden endrer farge. For å se det må en av og til klippe pels der hvor hunden har vondt eller halter.

Mange tenker at jo større hund, jo mindre farlig er hoggormbittet. Det er ikke hele sannheten, forteller Moe, selv om størrelsen spiller inn.

– Vi ser at noen hunder får lite symptomer og noen får mye. Det tror vi dels kan komme av hundens størrelse, dels giftmengden og dels hvor i kroppen bittet er.

Piller er ut

– Vi har pleid å ha sånne piller, hvis det skulle skje, men de vi hadde har ligget der noen år, så vi må egentlig kjøpe nye, sier Julie Biørn.

Til NRK opplyser Veterinærhøgskolen at kortisontabletter har liten effekt. Det er ikke det eneste rådet som nå er avleggs, ifølge professoren.

– Å legge på en stram bandasje ovenfor bittstedet, det gjør vi ikke. Vi suger ikke ut noe, vi snitter ikke opp i huden. Mange av disse gamle kjerringrådene holder vi oss vekk fra.

Det er egentlig bare én ting å gjøre hvis hunden blir bitt:

– Oppsøk dyrlege så fort du kan, uten at hunden går for langt eller beveger seg for mye, råder professor Lars Moe.