– Har du mannlig kjønnsorgan så går du i herregarderoben

Det finnes ingen regler for hva svømmehaller og treningssentre skal tilby transpersoner som vil bruke garderobe- og dusjanlegg. Dermed er mange uønsket fra den garderoben de selv ønsker å gå i.

Dusj

HVOR SKAL TRANSPERSONER DUSJE? Likestillings- og diskrimineringsombudet sier mange er usikre på hva slags rettigheter transpersoner har når det gjelder bruk av garderobe, svømmehall og spa. De har imidlertid ikke tatt stilling til spørsmålene ennå.

Foto: ScanStockPhoto
Trine Bråthen
Journalist

– Jeg er en kvinne, jeg ser ut som en kvinne, hvorfor skal jeg da gå i herregarderoben?

Mathilde Decaen

Mathilde Decaen pleier å unngå garderober fordi hun synes det er ubehagelig.

Foto: Hallgeir Braastad

Mathilde Decaen ble forrige uke nektet inngang da hun ville på spa på Vestkantbadet i Oslo, på en av deres kvinnedager.

– En del mennesker nekter å se transkvinner som kvinner, de ser menn som vil ha tilgang på en kvinnegarderobe. Min eneste grunn for å gå i en garderobe er å skifte – jeg har ingen andre hensikter.

I ettertid har Vestkantbadet beklaget saken, men Decaen hadde trolig blitt avvist ved flere av Oslobadene om hun hadde ønsket å bruke kvinnegarderoben der. Det samme ved en av landets største treningssenterkjeder.

Juridisk kjønn ikke viktig

– Hvis du skal dusje i våre garderober og har et mannlig kjønnsorgan, så går du i herregarderoben. Har du kvinnelig kjønnsorgan, så går du i damegarderoben, sier leder for Sats Elixia i Norge, Bjørn Maaseide.

Bjørn Maaseide

Bjørn Maaseide tror det ville bli oppstandelse hvis en kvinne med penis fikk dusje i damegarderoben på Sats Elixia.

Foto: Sats Elixia

1. juli i fjor ble det lov å endre juridisk kjønn i Norge, selv om du ikke er kjønnsoperert eller har en diagnose. ​Ferske tall fra Skatteetaten viser at 598 personer har benyttet seg av den muligheten.

For treningskjeden spiller det ingen rolle hvilket juridisk kjønn, eller hva slags kjønnsuttrykk, en person har. De ser heller ikke at de har kapasitet til å tilrettelegge for enkeltpersoner.

– Men kommer det regler fra nasjonale myndigheter skal vi selvfølgelig forholde oss til det, sier Maaseide.

– Ikke noe problem

Hos de kommunale svømmehallene i Oslo er holdningen den samme, og ifølge Bymiljøetaten har dette aldri vært noe problem ved Oslobadene.

– Hvis en person er juridisk kvinne eller har et kvinnelig kjønnsuttrykk, men ikke er kjønnsoperert, så vil vedkommende bli henvist til herregarderoben – og omvendt, sier avdelingsleder Camilla Melvold.

Over fylkesgrensene, løser både Risenga svømmehall i Asker og Østfoldbadet i Askim henvendelser fra transpersoner ved at de får tilbud om å bruke egne garderober.

Vil ikke se en penis

Stavanger Aftenblad fortalte nylig om Sandra som er født gutt, men som nå er juridisk kvinne og ser ut som en kvinne – men som ikke har operert vekk penis.

To ganger opplevde hun å bli tilsnakket av en annen kvinne som syntes det var svært upassende å se en penis, og altså i hennes øyne en mann, i damegarderoben hos SiS Sportssenter.

Sandra får likevel bli i damegarderoben.

– Vi kan ikke se noe annet enn at vi må forholde oss til juridisk kjønn, og at nyanser av fysiske kjennemerker er underordnet denne vurderingen, sier direktør Arne Storhaug ved treningssenteret, til NRK.

– Dette føler vi også er innenfor den gjengse oppfatningen i samfunnet. Med over 5.000 medlemmer har vi kun fått én henvendelse rundt problemstillingen.

Har ikke «drømmeløsningen»

Likestillings- og diskrimineringsombudet har ennå ikke tatt stilling til hvordan situasjoner med transpersoner i garderober og dusjer bør løses.

Interesseforeningen som jobber for kjønns- og seksualitetsmangfold, Fri, sitter heller ikke med noe fasitsvar.

Ingvild Endestad

Ingvild Endestad mener mange mangler kunnskap om hva transpersoner egentlig er.

Foto: Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

– Men jeg blir oppgitt når svømmehaller og treningssentre ikke engang vil forsøke å tilrettelegge et tilbud som ulike mennesker med ulike behov kan være komfortable med, sier Ingvild Endestad som er leder i Fri.

Hun kjenner til mange transpersoner som bruker garderober og som ikke opplever noen problemer. Andre igjen unngår å bruke treningssentre og svømmehaller.

For Mathilde Decaen hadde drømmeløsningen vært at samfunnet var så åpnet at hun ikke trengte å skjule noen kroppsdeler, men slik er det ikke.

– Folk som er redde for å se en kvinne med en penis, kunne jo prøve å tenke på at den personen med en annerledes kropp trolig er enda mer redd?