- Når måkene skriker, blir det regn

Kjenner du det i ryggen når det skal regne? Vi har spurt en klimaforsker hvilke værtegn som er til å stole på, og hvilke tegn som bare er tull.

Måker

Når måkene skriker, blir det regn, mener en vi traff på gata.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Kilde: NRK

Mange trenger ikke værmelding for å vite værutsiktene.

De kjenner nemlig på seg hva slags vær som er i annmarsj.

Reporter Hodan Ahmed dro ut på Oslos gater for å snakke med folk om værtegn.

- Har aldri slått feil

En mann kjenner det i ryggen når det blir store væromslag. En dame forteller at det trykker inne i hodet hennes før det skal regne.

Smerten i knærne er mer til å stole på enn værmeldinga, forteller en tredje.

- Det verker i knærne mine når det blir omskiftninger. Jeg stoler på det, selv om det er meldt noe annet, så har det aldri slått feil, sier han.

- Dokumenterte værtegn

Hans Olav Hygen

Hans Olav Hygen

Foto: Meteorologisk institutt

Også klimaforsker Hans Olav Hygen fra Meteorologisk institutt tror på slike værtegn.

- Det er ikke oppløftende at de tror mer på gikta enn på oss. Men det er dokumentert at det finnes veldig mange gode værtegn, sier Hygen.

- Det er helt klart at man kan kjenne at det skjer noe i lufta et døgn før været slår om. Det kjenner man gjerne på områder man har litt vondter, sier han.

- Dette tror jeg på, sier klimaforskeren.

- Datamaskinene er mer nøyaktige

- Hvor sterkt man kan kjenne dette varierer fra person til person, men at det er endringer som slår inn på kropppen og hormonbalansen, det er dokumentert, sier Hygen.

- Holder Meteorologisk institutt seg med giktiske mennesker for å dekke opp denne biten?

- Nei, en god data gjør nok en mer presis jobb. På gikta kan man ikke måle hvor mye nedbør som kommer, sier klimaforskeren.

Dyrene vet hvilket vær som kommer

Det er også mange som forteller hvordan dyrene viser hva slags vær som kommer.

- Når grisene forlater bingen og ruller seg i skitt blir det dårlig vær, sier én.

- Hvis svalene flyr lavt, blir det lavtrykk. Det stemmer alltid, sier en kvinne.

- Dyrene er enda bedre til å føle væromslag enn mennesker, sier klimaforskeren.

Gris

Hvis disse går ut og ruller seg i gjørma, skal det visstnok bli dårlig vær.

Foto: NORGRIS / Scanpix

Svaler flyr etter maten

At svalene flyr lavt før lavtrykk skyldes at maten deres også gjør det:

- Innsekter trekker ned mot bakken når det er lavtrykk. forklarer Hygen.

Klimaforskeren har derimot ingen formening om hvorfor griser ruller seg i gjørme før regnvær.

- Nei, jeg har overhodet ingen anelse, ler han.

Tull med rognebær

- Menneskene har alltid vært nysgjerrige på været, og har fanget opp viktige tegn. Men det er også en del helt gale tegn.

- Et klassisk eksempel er rogna. Hvis det er mye rognebær et år, blir det da mye snø? spør Hygen.

- Noen sier at rogna ikke kan bære tungt to ganger, og mener at det blir lite snø, mens andre sier at mye bær gir masse snø. Der er det ingen klare sammenhenger, sier Hygen.

Rød solnedgang gir...?

På gata mente én at rød solnedgang ga bra vær, mens en annen hevdet det helt sikkert ville føre til møkkavær.

- Som regel gir rød solnegdang godvær, bortsett fra hvis sola forsvinner bak skyer når den går ned i vest. Det er en enkel grunn til det: været i Norge kommer stort sett fra vest, forklarer klimaforskeren.

- Går sola "ned i en sekk", ligger det masse skyer i horisonten som kan komme dagen etter, sier Hygen.