Hopp til innhold

Snø og kulde forsinker våronna – bøndene frykter dårlige avlinger

Våronna skulle for lengst vært i gang i lavlandet, men nå ligger bøndene langt bak skjemaet.

Sen våronn for Margrete Nøkleby i Stange vestbygd i Innlandet

KALDT: Våren har vært kald og snørik. Derfor er ikke jordet til Margrete Nøkleby i Stange klart for våronna ennå.

Foto: Stein S Eide / NRK

Ola Frang Wetten er bekymret. Han er gårdbruker i Furnes i Ringsaker og kan ikke huske sist våronna var så sen.

Han frykter at inntektene blir mindre for hver dag som går.

– Planta får en kortere periode med vår og vil gå rett over i sommer, frykter vi da, og det har stort utslag på avlinga, sier Wetten.

Ola Frang Wetten, kornbonde i Ringsaker

BEKYMRET: Gårdbruker i Ringsaker, Ola Frang Wetten, er bekymret for at den sene våronna skal gå ut over avlinga og økonomien.

Foto: Frode Meskau / NRK

Normalt sett ville han vært ferdig omtrent nå.

For på solvendte gårder på Hedmarken og på Toten og Hadeland i Innlandet er bøndene vanligvis i gang med våronna rundt 20. april.

Men nå, flere dager ut i mai, ligger snøen fortsatt oppe i lia og kornåkrene er langt fra klare.

Sjekker med spaden

Margrete Nøkleby i Vestbygda i Stange stikker spaden i jorda og kjenner etter. På overflata er det løst, men litt lenger ned møter spaden mer motstand og jorda er leirete.

Da er det for tidlig.

– Noen år klarer vi å bli ferdige i april. Hvis en kan komme utpå tidlig i april, så øker jo potensialet for gode avlinger, sier Nøkleby.

Jorda er ikke klar for våronn for kornbonde Margrete Nøkleby i Stange i Innlandet.

IKKE KLART: Jorda er ikke klar for våronn for kornbonde Margrete Nøkleby i Stange i Innlandet.

Foto: Stein S Eide / NRK

Kornrådgiver Harald Solberg i Norsk Landbruksrådgiving bekrefter at våronna er sen i de områdene som vanligvis blir klare først, som gårdene langs Mjøsa.

Men han vil ikke rope «alarm» riktig ennå.

Det er ikke så uvanlig å starte noe senere. Men det blir mer stress, sier han.

– De som normalt har litt bedre tid på seg må gjøre mye på kort tid. Og vanligvis gir tidlig såtid større sjanse for en god avling. Men enkelte år kan vi oppleve at vi får best avling med en sen såtid. Så det er ikke gitt per nå, at dette blir så dårlig, sier Solberg.

Harald Solberg, rådgiver korn ved Norsk Landbruksrådgiving

RÅD: Rådgiver for korn i Norsk Landbruksrådgiving, Harald Solberg, sier det er bedre å vente noen dager enn å få skader fra tunge traktorer og redskaper.

Foto: Stein S Eide / NRK

I fjor fikk mange veldig gode avlinger og Solberg tror uansett ikke de skal ha forhåpninger om at det blir like bra i år.

– Men en normalavling bør fortsatt ligge innenfor, sier han.

Det er også stor forskjell på når våronna pleier å komme i gang i ulike områder og landsdeler. Noen steder er det vanlig å måtte vente til etter 17. mai.

Les også Ligger an til beste kornår på mange år

Kornbonde-Åsnes

Viktig å unngå trykkskader

Men Ringsakerbonde Ola Frang Wetten kan ikke huske at våronna har vært så sen noen gang.

Og selv om vi skriver 3. mai, må han fortsatt vente. Det bekymrer ham.

– Det økonomiske potensialet synker jo for hver dag som går, sier han.

Det samme gjelder Margrete Nøkleby i Stange. Jorda er rett og slett ikke klar for tunge traktorer og redskaper.

Sen våronn. Jorda er ikke klar for å bli kjørt på av tunge traktorer

SEN VÅRONN: Jorda er ikke klar for å bli kjørt på av tunge traktorer ennå.

Foto: Stein S Eide / NRK

Telen må få tine før våronna kan komme i gang.

– Rådet er å vente med å kjøre utpå til jorda er såkalt lagelig, sier landbruksrådgiver Harald Solberg.

Det vil si at en kan kjøre utpå uten å lage trykkskader med tung traktor og tung redskap. Det er mye viktigere enn å klare å få såkornet i bakken noen dager tidligere, sier Solberg.

Klar for full guffe

Enn så lenge sjekker bøndene jorda på åkeren og værmeldinga på Yr hver dag.

– Ja, Yr er oppe mange ganger om dagen, for å si det sånn, sier Margrete Nøkleby. Nå tenker jeg at det er helt greit om det kommer litt varme og at det tørker opp godt. For det er det vi trenger nå for at vi skal komme i gang.

Når de først kommer i gang, har de ingen tid å miste. Da er det ikke snakk om å ha en åttetimersdag.

– Da er det full guffe. Natt og dag. Da kjører vi så lenge vi orker.

Les også Kjente klimaendringane på kroppen – no tenker bonden nytt

Henrik Kjeldsen