Naturvårdsverkets underlagsrapporter for ulv, som ble presentert i bakkant av årets lisensjakt på ulv i Sverige, forteller om at dagens omkring 200 ulver alle stammer fra tre enkeltindivider.
Gjennomsnittlig er da alle individer vesentlig mer beslektet med hverandre enn helsøsken, heter det fra Naturvårdsverket.
Innavlen fører til mange fysiske defekter, sykdom og død blant ulvene og som ett av flere tiltak har utplassering av ulver fra Finland og Russland vært foreslått.
Rundt 20 ulver skal slippes over en femårsperiode.
Les også:
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Vil ikke ha ulv langs norskegrensen
I høringsrunden blant grunneiere, myndigheter, jegere og friluftsorganisasjoner har Jägarnas Riksförbund vært svært tydelige på at de ikke ønsker ulv utplassert langs grensen.
Det bør være en ti mil bred buffer mot Norge, mener jegerforbundet.
Det innebærer i praksis at det ikke skal settes ut ulv i fylkene Dalsland, Bohuslen ned till Göta elv, og største delen av Värmland, foruten østre del av Filipstad, Kristinehamn og Storfors.
Jegerne får støtte fra rovdyrsansvarlig i Värmland.
- I disse områdene finnes det allerede ulv. Det er ikke mye plass å slippe ut ulv på, sier Lars Furuholm, rovdyrsansvarlig i Värmland til Nya Wermlands Tidningen.
Les også:
I høringsrunden blant grunneiere, myndigheter, jegere og friluftsorganisasjoner har Jägarnas Riksförbund vært svært tydelige på at de ikke ønsker ulv utplassert langs grensen mot Norge.
Foto: ScanpixLangt fram
Utplasseringen av ulv i Sverige er ikke nær forestående.
Spørsmålet om ulvebestandens størrelse og muligheten til å beskytte bufe og jakthunder mot angrep fra ulv har blitt et viktig valgspørsmål i flere fylker og kommuner foran høstens valg.
I og med at svenskene har en større grad av lokalt styre av ulveforvaltningen enn i Norge kan det bli ulikheter i hvordan eventuelle utplasseringer skal skje i de ulike fylkene og kommunene.
Grunneierne har også meldt sin bekymring, og krevd at de får et ord med i laget før ulv settes ut i skogsområdene.
Kan bli drept
Et ikke uvesentlig spørsmål i forbindelse med utplasseringen av ny ulv i de svenske skogene er hvordan de nye individene vil bli tatt imot av allerede etablerte ulver.
For å unngå at ulven, som vandrer langt på jakt etter mat, skal bli drept av etablerte flokker, forsøker man å finne fram til steder der det finnes mat for ulven, men at den ikke trenger seg på andre flokker.
Samtidig er det viktig at den reproduserer seg og får tilført nytt blod og dermed nye gener i ulvebestanden.
Arbeidsgrupper bestående av myndigheter i kommuner, fylker, staten, samt organsisajsoner for jegere, grunneiere, friluftsinteresser og fagfolk på rovdyrforvaltning jobber sammen for å finne løsninger.
Så langt har arbeidsgruppene kommet opp med disse forslagene:
# For å øke sjansene for at ulvene reproduserer seg bør det slippes ulv der det allerede finnes ulv. Helst nær etablerte ulverevirer, men ikke i revirenes kjerneområder. Da kan nykommerne bli drept.
# Det er viktig med en buffertsone på minst 100 kilometer fra utslippsområdene til den norske grensen, samt til svenske reinbeiteområder.
# Det bør ikke finnes fysiske hindre, som for eksempel store sjøer, jernbane eller motorvei, som forhindrer ulvens forflytning eller kan medføre skade og død.
# Området rundt utslippsstedene bør undersøkes i forhold til sauehold og hvor godt terrenget er for rovdyr.
# Grunneierne bør gi tillatelse for utslipp av ulv. Av praktiske årsaker bør utslipp av ulv skje på områder som tilhører store grunneiere.
# Det bør tas fram forslag om flere alternative utslippsteder, i og med at det kan bli snakk om å slippe ut rundt 20 ulver over en femårsperiode. Alle kan ikke slippes i samme område.
