SE OGSÅ: |
ALT OM: |
- Vi er veldig klar over risikoen. Derfor har vi et systematisk inspeksjonsprogram. Vi håper og tror at denne systematikken gjør at vi oppdager skader på bruene, sier sjefingeniør Reidar Kompen i Statens vegvesen til Aftenposten.
Kablene som bærer bruene kan ruste opp og få bruene til å rase sammen. I utlandet har fem bruer kollapset som følge av rust på bærekablene.
500-600 bruer
Foreløpig har ikke inspeksjonene avdekket farlige skader på spennkabler i norske bruer, men i Statens vegvesen er ekspertene klar over at kabler som holder bruene sammen, kan ruste opp.
- Dersom en bru styrter, vil det kunne ha katastrofale følger, fordi det er snakk om våre største, dyreste og viktigste bruer, sier Kompen.
Drammensbrua, Mjøsbrua, Hvaler-bruene, Varoddbrua i Kristiansand og Sandesundbrua over Glomma i Sarpsborg er eksempler på de rundt 500-600 bruene som er bygget ved hjelp av denne typen spennkabler.
Bruene til og fra ferieparadiset Hvaler (bildet) er under vegvesenets oppsikt. NTB arkivfoto: Tom Myhrvold
Forbudt i utlandet
- Denne typen konstruksjoner har i praksis vært forbudt utført i Storbritannia fra 1992 til 1996, fordi det har kommet nytt materiale og ny teknologi som er bedre og mer robust, og bare marginalt dyrere enn den gamle, sier Steinar Helland som er gruppeleder for betongteknologi i Skanska Norge til Aftenposten.
Han forteller at det også i Japan og i Italia er lagt ned forbud mot denne byggeteknikken.
Bruene raste sammen
Den første brua som raste, og var bygget etter teknikken med spennkabler, var Bickton fotgjengerbro i Hampshire i Storbritannia i 1967.
Rust hadde spist opp spennkablene, og Bickton-kollapsen satte konstruksjonsformen på dagsordenen.
I 1985 styrtet Ynes-y-Gwabs, West Glamorgan i Wales i Storbritannia og i 1992 skjedde det i Belgia, da en bru kollapset uten forvarsel av samme årsak.
Senere har det samme skjedd i Italia og i USA.
Vanskelig å kontrollere
Spennkablene legges i rør som er innstøpt i betongen i brua. For å tette rørene sprøytes det inn sement for å beskytte kablene mot vann og luft, men dette kan medføre at kablene ruster.
I følge avisen har sementen som brukes i dag ikke de nødvendige egenskapene for å greie oppgaven, og man makter ikke å sikre at hele røret blir fylt.
Det å finne frem til de rustne spennkablene er svært vanskelig. Ved inspeksjon og friskmelding av en bru, kan det vise seg at korrosjonsskadene ligger bare en meter unna punktet på brua der det er tatt stikkprøver.
Det er i følge Statens vegvesen uaktuelt å rive de usikre bruene fordi kostnadene med å bygge nye er enorme.