Tommy (87) feirer fornyet førerkort med ny bil

– Pass bena, sier Ragnar Gustavsen (91) muntert til Tommy Syversen (87), i det han smeller igjen bildøren. De to godt voksne herrene har begge førerkortet i orden og 87-åringen har akkurat fått det fornyet for to år.

– Jeg hadde ikke kunnet klart meg uten bil, og er kjempefornøyd.

Hvor vanskelig er det for deg å få fornyet førerkortet?

– Det har gått fint. Jeg har nettopp fått fornyet førerkortet for to år og fløy rett opp og kjøpte meg ny bil, sier han lattermild.

Nye regler skaper problemer

Men ikke alle eldre har noe bak rattet å gjøre, mener Statens vegvesen. I utkast til nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet, ber de helsedirektoratet se nærmere på helsekravene.

Nye regler fra januar i år har skapt enda større problemer rundt helseattester, mener ansatte i Statens vegvesen.

Før måtte 70-åringer fornye førerkortet, nå er grensa 75.

Etter tidligere regler hadde førerkortet gyldighet frem til fylte 100 år, men med krav om helseattest ved fylte 70. Dette var ikke praksisen i EU, som krevar at førerrettighetene skal fremgå av selve førerkortet. I tråd med EUs førerkortdirektiv ble reglene endret og kravet til allmenn legeundersøkelse utsatt til fylte 75 år.

Det innebærer at man ikke trenger å oppsøke lege før man er 75 år.

Det er fastlegen eller annen lege som foretar undersøkelsen og utsteder helseattes. Ifølge personell på trafikkstasjonene har regelendringen forsterket problematikken rundt eldre føreres helse og gyldig helseattest.

De er bekymret for at eldre får kjøre selv om de ikke har god nok helse.

Leder for trafikkstasjonene i Østfold og Follo, Trond Olsen, bekrefter bekymringen.

– Vi møter mange eldre og mange av dem er selvsagt spreke, men vi ser også at mange ikke er det.

Hva tenker dere rundt det?

– Vi blir bekymret når vi vet at de skal ut å kjøre bil.

Dystre tall

Statens vegvensens statistikk over trafikkulykker med eldre, er dystre tall. Den viser at over tretti eldre over søtti fem år har blitt drept og nesten hundre hardt skadet på østlandet de fire siste årene.

Tommy Syversen er enig i at ikke alle over søtti fem år fortjener lappen.

– På min alder da må du ha god kondisjon, kunne bruke øynene godt og ha en brukbar hørsel. Først da kan du kjøre bil.

Etter et langt liv, er det mange som har tette bånd til legen sin, mener 78 år gamle Jahn Kiønig, som synes testene burde vært mer objektive.

– Noen har en god venn som er lege og da må det være vrient når legen mener du ikke er god nok til å kjøre bil. Jeg har ofte tenkt at vi burde ha en simulater som kunne gitt en objektiv vurdering hvor god man er til å kjøre bil.

Leder av allmennlegeforeningen i Østfold og fastlege, Christina Stangeland Fredheim, sier dette er vanskelig.

– Det er meget utfordrende og det er ingen lett oppgave å bedømme, med relativt enkle tester, en persons egnethet i trafikken.

Hun sier videre at en person kan gi et godt inntrykk på kontoret, og fremstå helt adekvat, uten at dette sier noe om hvor godt de passer til å føre en bil. Det er jo engang slik at vi vet at øket alder gir øket responstid , og en viss treghet i bevegelser/ tankemønster. En annen ting er at enkelte eldre kan utvikle mental svikt nokså raskt, det vil si midt mellom to attester. Dette har vi ingen mulighet til å kontrollere.

– Testene gir ikke nok informasjon

Hun tror at grunnen til at det er så mange ulykker med eldre involvert er fordi vi lever lenger.

– Dette vil være et problem også i nær fremtid ettersom det forventes en eldrebølge.

Hun mener dagens regelverk er tydelig nok.

– Problemet er ofte at testene som forventes tatt hos legen, ikke gir nok informasjon om en persons kjøreevne.

Hun tror ikke leger tar enkelt på oppgaven.

– Jeg tror de aller fleste leger er opptatt av sikkerhet i trafikken. Vi har også barn og familie som ferdes i trafikken- og ønsker ikke sende uskikkede personer ut på veien. Det kan heller ikke være lett for personell på trafikkstasjoner å være så sikre på at de menneskene de møter ikke har god nok helse, jeg er usikker på hvordan de har kommet frem til dette, på hvilket medisinsk grunnlag. Jeg tror tross alt at vi er bedre på medisinske vurderinger.

Hun tror det må flere tiltak til for å bremse utviklingen.

– Dersom vi i fremtiden skal være helt sikre på at ingen befinner seg i førersetet, som ikke bør være der, må vi nok enten sette en absolutt øvre aldersgrense , innføre praktiske kjøretester, mer omfattende nevropsykologiske tester eller legge mer til rette for eldre i trafikken, men dette er jo omfattende og vanskelige oppgaver.

Nittienåringen Ragnar Gustavsen har planen klar for den dagen han ikke har helsa i orden.

– Den dagen jeg ikke føler at jeg kan s kjøre lenger, setter jeg den i garasjen.

Klarer du det?

– Ja, da får jeg få noen andre til å ta rattet.