Taxisjåfør ble dømt for ruskjøring og mistet jobben: Var klinisk edru

– Er det dette som er å være kriminell? Det føles helt absurd, sier «Kristian».

På under to måneder ble han stoppet i to ruskontroller da han var på jobb som taxisjåfør i en stor norsk by.

Kveldene i forveien hadde Kristian røykt cannabis, men han følte seg helt fin i formen da han ble stoppet.

Begge gangene bestemte politiet at han skulle bli med til legevakten. De mistenkte at han kjørte i ruspåvirket tilstand.

Overlegene på legevakten konkluderte med at Kristian ikke var påvirket ved noen av de kliniske undersøkelsene.

– Jeg besto alle tester, fikk førerkortet tilbake, og ble kjørt tilbake igjen til drosjen min av politiet, før jeg fikk fortsette arbeidsdagen.

Likevel ble han dømt for ruspåvirket kjøring, fordi blodprøvene som ble tatt av ham senere viste spor av THC.

Kristian er ikke hans virkelige navn.

Han ønsker å fortelle om det han mener er et urettferdig regelverk, men tør ikke å stå frem med navn og bilde på grunn av stigmaet knyttet til bruk av cannabis.

Dagens grense er lovlig

I 2012 ble det innført faste grenser for hvor mye THC sjåfører kan ha i blodet når de sitter bak rattet. THC er det viktigste virkestoffet i cannabis.

I desember fastslo Høyesterett at dagens grense er lovlig satt. De mener det er opp til Stortinget eller regjeringen å bestemme hvor lav grensen skal være.

Høyesterett konstaterte også at jevnlige brukere av cannabis kan bli dømt for ruspåvirket kjøring med dagens grense, selv om de ikke var påvirket da de kjørte bil.

Mens alkohol brytes ned i kroppen i et jevnt tempo, blir halveringstiden for THC gradvis lengre i tiden etter inntak.

Det gjør at jevnlige brukere av cannabis risikerer at rester av stoffet blir lagret i kroppen.

– Det er dessuten ikke mulig å fastslå om en konsentrasjon over straffbarhets­grensa utgjør en restkonsentrasjon etter tidligere inntak eller stammer fra et nylig inntak, da en målt konsentrasjon ikke er egnet til å si noe om når inntaket skjedde, skriver Høyesterett i sin avgjørelse.

Ekspert: Mange andre utgjør større fare

– Det finnes mer enn nok forskning som sier at man ikke er påvirket rundt dagens grensenivå på en slik måte at det representerer en økt trafikkrisiko.

Det sier Per-Ola Rike.

Han er spesialist i klinisk nevropsykologi, og er den eneste psykologen i Norge som har doktorgrad i bilkjøring og kognitive funksjoner.

Rike har jobbet i snart 20 år på Sunnaas sykehus. Hver eneste uke vurderer han om pasienter er skikket til å sette seg bak rattet.

– Det er veldig mange personer med ulike sykdommer som kjører bil på en trygg måte på daglig basis med mye større kognitive utfordringer enn de som kjører bil dagen derpå med THC i blodet.

Han sier det blant andre kan gjelde personer som har gjennomgått hjerneslag, har long covid-symptomer, epilepsi, Parkinsons sykdom, multippel sklerose (MS), diabetes, ADHD og folk som bruker angst­dempende medisiner eller sterke smertestillende.

Ifølge Rike viser også studier at skiftarbeidere utgjør en større risiko i trafikken etter å ha jobbet mange nattevakter på rad.

– Man kan ikke begynne å ta fra skiftarbeidere lappen fordi de er på vei hjem fra jobb. Men de er mer trafikkfarlige.

Flere tusen positive prøver

Siden 2013 har i underkant av 28.000 sjåfører i Norge fått påvist THC i blodet.

I 2022 ble THC påvist i blodet hos mer enn 3700 sjåfører.

Det viser datagrunnlaget for rusmiddelstatistikken til Oslo universitetssykehus, som NRK har fått innsyn i.

I rundt 11.200 av prøvene ble det kun påvist THC. De resterende prøvene inneholdt også andre rusmidler eller medikamenter i tillegg.

Røykte regelmessig

Jevnlige brukere av cannabis kan ha spor av THC i blodet i flere dager etter inntak, til tross for at rusen kun varer i noen timer.

Da Kristian ble stoppet røykte han cannabis regelmessig tre til fire dager i uken.

Den første gangen ble han stoppet i en rutinemessig ruskontroll midt i julebordssesongen. Den andre gangen fulgte politiet etter ham, fordi de hadde skiltnummeret hans registrert i sine systemer.

Kristian sier han alltid ventet minst åtte timer fra han røykte til han satte seg bak rattet – også da han ble stoppet av politiet.

– Var det noen som reagerte på kjøreadferden din?

– Ingen. Det har ikke vært det noen gang, noensinne. Og jeg har holdt på på samme måte i samtlige år som jeg har kjørt drosje.

Blodprøvene viste at Kristian hadde en THC-konsentrasjon på henholdsvis 0,0147 og 0,0164 mikromol per liter blod.

Det skal tilsvare en alkoholpromille på 0,6.

– Hadde jeg hatt 0,6 i promille på legevakten, så hadde jeg ikke fått med meg førerkortet ut igjen derfra. Det er ikke sjans.

Rettsskandale, mener forsvarer

Kristian ble dømt til 28 dagers ubetinget fengsel, fordi blodprøvene viste at han hadde THC-verdier høyere enn straffbarhetsgrensen.

Han måtte også betale 49.000 kroner i bot og sakskostnader. I tillegg ble han fratatt førerkortet i fire år.

Det gjorde også at han mistet jobben som taxisjåfør, som han hadde hatt i over åtte år.

– Det strider mot hele min rettsfølelse, sier Kristians forsvarer Torkjell Øvrebø.

Øvrebø mener dagens praksis er en rettsskandale av dimensjoner.

– Det er ord som kan misbrukes, men ikke i dette tilfellet. Vi straffedømmer og fratar mennesker førerkortet uten at de har kjørt i ruspåvirket tilstand.

Mange opplevde negative konsekvenser

– Det oppleves som en stor påkjenning å bli straffet for noe man egentlig ikke har gjort, sier André Nilsen.

Han er styreleder i Normal Norge, som er en organisasjon for brukere av cannabis.

I fjor gjennomførte de en undersøkelse blant cannabisbrukere som har blitt fratatt førerkortet, selv om de mente de ikke var ruspåvirket.

Over 400 personer svarte på undersøkelsen:

• 4 av 5 svarte at de fikk svært svekket tillit til myndighetene.
• 4 av 5 svarte at det hadde stor negativ påvirkning på den psykiske helsen.
• 1 av 3 svarte at de opplevde mer selvmordstanker enn før de ble fratatt førerkortet.

– En betydelig andel svarte også at dette gikk ut over arbeidsmuligheter, karrieremuligheter og at de mistet jobben, sier Nilsen.

– Noe galt med regelverket

Ekspert Per-Ola Rike mener sannsynligheten er stor for at mange har mistet førerkortet, til tross for at de overhodet ikke har vært trafikkfarlige.

– Da er det jo noe galt med regelverket, slik som jeg ser det.

– En del av formålet med regelverket er at det skal ha en forebyggende effekt. Er det ikke da tilstrekkelig at man kan oppnå det?

– Hva skal den preventive effekten være mot? Er det å få folk til å ikke innta cannabis, eller er det å forhindre ulykker? Hvis det legges til grunn at man dagen derpå ikke utgjør noen særlig større trafikksikkerhetsrisiko, så er det ikke noe poeng i å ha et regelverk som skal virke preventivt for det, sier Rike.