Hopp til innhold

Frykter hundrevis har blitt uriktig dømt for ruskjøring

Forening mener sjåfører som ikke er påvirket kan bli straffet for ruskjøring. Nå skal Høyesterett vurdere om dagens praksis er lovlig.

XttZgoRCNDQ

Over 25.000 sjåfører har fått påvist THC i blodet siden 2013, ifølge rusmiddelstatistikken til Oslo universitetssykehus (OUS). Illustrasjonsfoto.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Grenseverdien for THC er i dag så lav at personer som verken er påvirket, eller har vært påvirket på opptil mange dager, kan straffes for ruspåvirket kjøring hvis de setter seg bak rattet, sier Dagfinn Hessen Paust.

Han er advokat og fagansvarlig i Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR).

Nylig ble det kjent at Høyesterett skal vurdere om dagens grenseverdier for THC i blodet hos sjåfører er lovlig eller ikke.

– Det er på høy tid, mener Paust.

THC er det viktigste virkestoffet i cannabis.

Portrettbilde av en kallet mann med nytrimmet, kort skjegg. Han har på seg en lyseblå skjorte, og står foran en nøytral, marineblå fotovegg.

Dagfinn Hessen Paust i Tryggere Ruspolitikk.

Foto: Pernille Sandberg

Skal tilsvare grense for alkohol

Det er forbudt å kjøre bil i Norge dersom man er påvirket av berusende eller bedøvende midler. Dette gjelder enten midlene er lovlige, som alkohol, eller ulovlige, som cannabis.

I dag er forbudsgrensen for THC 0,0040 mikromol per liter blod. Den er satt av Samferdsels­departementet, og skal tilsvare en alkoholpromille på 0,2.

– Ved røyking, fordamping eller spising av cannabis er det i praksis umulig å innta en merkbart rusgivende dose uten å få THC-blodkonsentrasjoner som overstiger denne grensen, skriver Rusopplysningen, som driftes av FTR.

FTR «jobber for en kunnskapsbasert ruspolitikk hvor skadeforebygging, inkludering og respekt for menneskerettighetene står i sentrum», ifølge foreningens vedtekter.

Mener hundrevis kan ha blitt uriktig dømt

Hos personer som bruker cannabis jevnlig, kan man finne spor av THC i blodet i flere dager etter inntak, selv om rusen kun varer i noen timer, skriver Helsedirektoratet.

Videre skriver direktoratet at koordinasjon, konsentrasjon og reaksjonsevne kan bli svekket i inntil 24 timer etter inntak.

Siden 2013 har over 25.000 bilførere fått påvist THC i blodet, ifølge rusmiddelstatistikken til Oslo universitetssykehus.

Paust mener hundrevis av personer kan ha blitt dømt for kjøring i cannabisrus, selv om de i realiteten ikke har vært ruspåvirket i lovens forstand.

– Det betyr selvfølgelig ikke at de skulle vært fullstendig frifunnet for alle forhold, men det betyr at det antakeligvis var feil å dømme dem for påvirket kjøring.

Bilde av Cannabis-planter

Illustrasjonsbilde som viser cannabisplanter.

Foto: Lars Os / NRK

Lang halveringstid

De første timene etter inntak av cannabis vil konsentrasjonene være mange ganger høyere enn dagens grense, ifølge Paust.

Mens alkohol brytes ned i kroppen i et jevnt tempo, blir halveringstiden for THC gradvis lengre i tiden etter inntak.

Halveringstid er tiden det tar for kroppen å halvere konsentrasjonen av et stoff i blodet.

– Halveringstiden kan være rundt 24 timer, med store individuelle variasjoner, skriver Store medisinske leksikon om THC.

Vurderte ikke påvirkning

I september i fjor ble en mann i midten av 20-årene fra Østlandet på vei hjem fra jobb stanset av politiet.

Da han ble spurt av politiet om sitt forhold til rusmidler, fortalte han at han brukte cannabis to til tre ganger i uken.

Bildet av en utskrift av en tingrettsdom.

Den unge mannen ble dømt til tross for at symptomtesten på legevakten ikke viste at han var påvirket.

Foto: Benjamin Vorland Andersrød / NRK

Politiet tok deretter en spyttprøve, som slo positivt ut. Like etter ble han tatt med til legevakten for videre undersøkelser.

I retten forklarte den unge mannen at han hadde røykt i underkant av én joint snaut ett døgn før han satt seg bak rattet. Han mente det ikke hadde påvirket kjøringen hans.

– Symptomtesten på legevakten underbygger at siktede ikke var påvirket da kjøringen fant sted, står det i tingrettens dom.

Blodprøven som ble tatt viste en THC-verdi på 0,0058 mikromol. Det er like over forbudsgrensen på 0,0040 mikromol.

– Det legges derfor til grunn at siktede var påvirket under kjøringen uten at det er nødvendig for retten å konkret vurdere påvirkningen, skriver tingretten.

Har du blitt dømt for lignende forhold? Da vil jeg gjerne snakke med deg. Du kan kontakte meg kryptert via Signal eller WhatsApp. Du kan også nå meg via e-post.

Mannen ble først ilagt en bot av politiet. Den nektet han å vedta. Saken gikk derfor til tingretten. Der ble han dømt til å betale en bot på 13.800 kroner.

Deler av boten ble ilagt fordi bilen han kjørte ikke hadde gyldig forsikring. Den hadde heller ikke gjennomgått obligatorisk EU-kontroll.

Follo og Nordre Østfold Tingrett

Mannen i midten av 20-årene måtte møte i Follo og Nordre Østfold tingrett i slutten av mai i år.

Foto: Odd Skjerdal / NRK

Studie: Finnes ikke sammenheng

Den største studien som noen gang er gjennomført med regelmessige cannabisbrukere, konkluderer med at det ikke finnes noen sammenheng mellom THC-nivåer i blodet og kjøreegenskaper.

Studien ble publisert i det medisinske tidsskriftet Clinical Chemistry i mai i år. En metaanalyse fra 2022 av 28 tidligere studier fant at THC-konsentrasjon i blodet er en «relativt dårlig» måte å måle påvirkning på.

Dagfinn Hessen Paust i Foreningen Tryggere Ruspolitikk mener disse funnene tydeliggjør at dagens måte å måle påvirkning av THC på ikke er god nok.

– Konsekvensen er at mange personer som røyker cannabis, kanskje bare i helgene, aldri kan sette seg bak rattet uten å risikere straff, selv om de da bare er påvirket i kanskje fem timer av gangen, sier Paust.

0JKBYh887X4

Illustrasjonsbilde av en person som ruller en joint. Bildet er tatt på en cannabiskonferanse i USA.

Foto: NTB/REUTERS/Jason Redmond

Skulle ikke ramme små mengder

Dagens grense har primært som mål å hindre at sjåfører setter seg bak rattet når det er en mulighet for at de kan ha redusert prestasjonsevne.

I sin lovproposisjon skrev Samferdselsdepartementet at sjåfører «som bare har hatt minimale restkonsentrasjoner, forårsaket av stoffinntak kanskje flere dager tilbake i tid» ikke skulle rammes av forbudet.

– Man ønsker i størst mulig grad å utelukke at førere blir straffet etter vegtrafikkloven på grunnlag av gamle restkonsentrasjoner av stoff i blodet der disse er så lave at de ikke på noen måte kan ha innvirkning på vedkommende sin evne til å føre kjøretøyet, står det i proposisjonen.

NRK sendte mandag en intervjuforespørsel med en rekke konkrete spørsmål til Samferdselsdepartementet. De har foreløpig ikke besvart vår henvendelse.

Delt på fem

Dagens grenseverdier for THC og en rekke andre rusmidler trådte i kraft i 2012.

Målet med innføringen av grensen var å forbedre trafikksikkerheten. Den er basert på et prinsipp om nulltoleranse, for å være så lik dagens promillegrense for alkohol som mulig.

Det var en faglig rådgivningsgruppe som foreslo grenseverdiene.

– På grunn av manglende vitenskapelig dokumentasjon når det gjelder påvirkning i konsentrasjonsområdet for den lave grensen, ble grensene fastsatt etter prinsipp i samsvar med 0,2 promille-grensen for alkohol, står det i gruppens rapport.

Det betyr at utvalget tok utgangspunkt i påvirkningsgraden de antok tilsvarte én promille, og delte den på fem.

Beholdt gammel grense

Jørg Mørland ledet rådgivningsgruppen som foreslo dagens grense. Han har ikke besvart NRKs henvendelser mandag og tirsdag.

Da grensene ble foreslått, jobbet han som divisjonsdirektør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Han var også professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.

Forskriften fra 2012 har senere blitt revidert i 2015 og 2021. Begge gangene ble grenseverdiene for THC fra 2012 beholdt.

Spesialist i klinisk farmakologi Vigdis Vindenes ledet referansegruppen som reviderte forskriften i 2021. Hun har ikke hatt anledning til å kommentere hvorfor de endte opp med å beholde grensen fra 2012.