Kø av studenter som venter på psykologtime: Regjeringen vil kutte i tilbudet

– Det er helt forferdelig at regjeringen vil kutte i tilbudet, sier Kristine Breivik.

Hun studerer barnehagelærer ved Høgskolen i Østfold.

Breivik har ikke selv oppsøkt psykisk helsehjelp, men snakker på vegne av flere venninner som har fått hjelp ved studiestedet i Halden.

Men nå vil regjeringen kutte over 50 millioner kroner til studenthelse- og velferd. Budsjettkuttet ble lagt fram i regjeringen sitt forslag til statsbudsjettet i fjor.

Nå er kuttet videreført.

Det betyr at viktige tiltak som psykologtime, samtaler og kurs for studentene kan forsvinne. Tilbudene blir mye brukt, og flere steder i landet er det lange ventelister.

Stor pågang i hele landet

Ved Høgskolen i Østfold har de tre ukers ventetid for å bli henvist til psykolog, men flere opplever at hjelpen stopper der, ifølge Breivik.

– Når de først får den hjelpen de trenger, er det ikke psykologer de får. Mange får beskjed om at de blir henvist, men så blir det ingenting. Man får beskjed om å gå videre til fastlegen, men når man allerede har tatt det store steget så frister det lite å ta et til, sier hun.

I en ny rapport kommer det fram at 33 prosent av studentene i Norge kan ha en nåværende psykisk lidelse.

Samskipnadsrådet har lenge etterspurt bedre helsetilbud for studenter.

Flere samskipnader forteller at de må redusere tilbudet sitt dersom det ikke blir en økning i midler.

– Det er alvorlig at det blir kuttet i midlene som finansierer våre helse- og mestringstjenester for studentene. Studentene har behov for et helsetilbud tilpasset deres situasjon, der de er, sier styreleder i Samskipnadsrådet Audhild Kvam.

Studentsamskipnaden i Østfold (SiØ) stiller seg bak bekymringene til Kvam.

Antall behandlingstimer ved Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) har økt fra 15.000 i 2015 til nesten 24.000 i fjor. Det er en økning på 66 prosent.

Også nord i landet er pågangen stor. Studenter tilknyttet Norges arktiske studentsamskipnad (NAS) fyller opp ledige timer raskt. Det er i snitt tre uker til neste ledige time.

– Det er mange som trenger tilbudet. Det er sykt ensomt å sitte i en studentbolig, og når man ikke får tilbud om hjelp, så blir det enda verre, sier student Kristine Breivik.

Kan få konsekvenser

Regjeringen har satt som mål å styrke studentenes psykiske helsetilbud i kommunene og samskipnadene.

Kvam kaller kuttet et løftebrudd.

– At regjeringen velger å videreføre betydelige kutt vil dessverre ramme sårbare studenter. Tidlig og tilpasset hjelp kan hindre at studentenes utfordringer utvikler seg til psykisk uhelse. Det kan også hindre frafall fra studiene, sier hun.

Mange kommuner i landet har ikke et godt nok tilbud til studentene, og er derfor avhengig av tilbudet Samskipnadene gir.

Kommuner som blant annet Bergen, Oslo og Trondheim henviser studentene til Samskipnadene for psykisk helsetilbud.

– Nå merker Samskipnadene godt at lønns- og prisøkning, og særlig den høye renta, får konsekvenser for driften og tilbudene, sier Kvam.

Mener regjeringen har fokus på studentene

Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) sier regjeringen vært nødt til å gjøre omprioriteringer. Han er statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsministeren.

– Det økonomiske handlingsrommet i statsbudsjettene har blitt redusert. Kuttene i velferdstilskuddet ble gjort for å finansiere andre viktige tiltak i et stramt budsjett. Tilskuddet er nå på omtrent samme nivå som det var i 2020, før pandemien, sier Hoel.

Til tross for et stramt budsjett mener Hoel at regjeringen har prioritert studentene.

– Både i fjor og i år har vi tatt en rekke viktige grep for å bedre studentenes økonomi og levekår, både på kort og lang sikt. I fjor sørget vi for den største økningen i studiestøtte over ett enkelt budsjett på 15 år. I tillegg har vi i to omganger gitt ekstra strømstøtte til studentene.

I disse dager forgår budsjettforhandlingen for neste års statsbudsjett. Stortinget skal etter planen vedta budsjettet i desember.

Styreleder i Samskipnadsrådet Audhild Kvam håper regjeringen vil snu.

– Alt økonomisk kutt rammer studentenes helsetilbud direkte, og vi kan ikke tilby like brede og lavterskel tjenester som vi gjør i dag, sier Kvam.