91-åringen Per Veel fikk diabetes i 50-årsalderen. Han er et levende eksempel på at man kan leve lenge med sykdommen. Nå har han takket ja til å ta i bruk nettbrett og digitalt måleutstyr for å følge med på egen helse.
– Ja, da kan jeg bytte ut notisboka mi med nettbrettet. Til nå har jeg skrevet ned blodsukker og litt om dietten i boka, forklarer han.
Da vi er på besøk i omsorgsboligen i Sarpsborg, får han opplæring i bruk av digitalt utstyr. Nivået på blodsukkeret går rett fra måleren, inn på nettbrettet og sendes automatisk til et oppfølgingssenter. I tillegg svarer han på en rekke spørsmål daglig. Også disse opplysningene går til senteret.
– Mestrer egen sykdom
Per Veel har meldt seg til prosjektet i Sarpsborg for å prøve ny teknologi. 150 kronisk syke i Sarpsborg med enten kols, diabetes eller hjerte- og karlidelser får mulighet til å være med.
– Vi synes jo hele ideen med å følge opp brukerne er viktig. Vi ser at det kan ha betydning for den enkelte, spesielt det med å mestre egen sykdom og at de følger mer trygghet omkring egen helsesituasjon, sier Marie Dahl, prosjektleder i kommunen for programmet som er kalt Mestry.
Sarpsborg, Oslo, Trondheim og Stavanger er med i det nasjonale prosjektet hvor staten betaler til sammen 30 millioner kroner.
Billigere for samfunnet
Det er Fredrikstad-selskapet Dignio AS som leverer utstyr og følger opp brukerne i Sarpsborg. Firmaet har allerede gjennomført et lignende prosjekt i fire bydeler i Oslo, sier daglig leder Lars Dahle.
– Erfaringene fra Oslo kommune viser store besparelser for hjemmesykepleien og for sykehuset. Tiden som hjemmesykepleien brukte hos våre brukere gikk etter en stund ned med 59 prosent i forhold til tidsbruken før prosjektet. Sykehuset fikk 33 prosent færre innleggelser og de lå kortere tid hvis de først blir lagt inn, sier Dahle.
Forsøket i Oslo startet i 2014 og forskere har laget en rapport om virkningene av å ta i bruk denne teknologien for å følge opp kronisk syke.
– De holder seg faktisk friskere, de har et bedre liv. Og det er det de sier til forskerne at de er veldig fornøyd med det og føler en stor trygghet med løsningen, avslutter Dahle.