Hopp til innhold

Biter giftslanger om man holder dem i halen?

Nei, den kan faktisk ikke det. Biolog Rune Aae har fått presentert 11 myter om dyr og insekter. Noen blir bekreftet, mens andre blir avkreftet som nettopp myter.

Hoggorm

GIFTIG: Hoggorm er den eneste giftige slangen vi finner naturlig i norsk natur.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

Grevlingen biter til det knekker

– Dette er skremselspropaganda. Grevlingen har fått et ufortjent dårlig rykte, den biter bare for å forsvare seg. Grevlingen har riktignok et kraftig bitt, men mange hunderaser kan bite hardere. Biter den så slipper den fort igjen.

Avkreftet.

Svanen kan brekke armer med vingen

– Svanen kan knekke armen på et menneske, men da er det snakk om små barn og ikke voksne. Jeg har fanget mange svaner og de slår hardt, men ikke hardt nok til å knekke en voksen arm. Om en svane slår til med vingen mot et lite barn kan både det ene og det andre knekke. Man bør være forsiktig med å nærme seg svaner som har små svaneunger.

Bekreftet.

Svaner

VAKRE: Svanene er pene å se på, men kommer man for nært en svanemor på tur med ungene bør man vokte seg.

Foto: Dina Johnsen / NRK

Øyenstikkeren går etter øya

– Det er bare tull, dette er virkelig en myte! Øyenstikkeren har aldri gått etter øynene. Myten henger kanskje sammen med navnet, men vi vet jo ikke hva som kom først.

Avkreftet.

Humla brenner, den stikker ikke

– Humler i nærkontakt med menneskehud setter igjen en brennende følelse. Humla stikker med brodden ti, femten, tjue ganger på samme område, i stedet for ett stikk slik som vepsen gjør. Mange småstikk gir en brennende følelse.

Avkreftet.

Humle

BIESLEKT: Humla hører til i bieslekten, men i motsetning til sin slektning har den ikke mothaker på brodden og kan derfor stikke mange ganger på samme sted.

Foto: Stein S. Eide / NRK

Vepsen dør når den stikker

– Vepsen bruker brodden til jakt, det hadde vært håpløst om den døde hver gang den jaktet på noe. Hverken humla eller vepsen har mothaker på brodden, og kan derfor bruke den samme brodden flere ganger. Bier har mothaker på brodden.

Avkreftet.

Stålorm som deles i to kan åle seg hver sin vei

– Stålormen er en firfisle uten bein, og den har samme egenskaper som firfisla. Stålormen kan slippe halen ved første angrep. Halen er festet ved det som en gang har vært hofta. Halen dør naturlig nok når den blir sluppet, og stålormen vokser ut en ny hale. Har den mistet halen en gang, kan den ikke gjøre det samme igjen.

Avkreftet.

Stålorm

ORM: Mange tror at stålormen er en slange. Til tross for utseende er den faktisk en type øgle.

Foto: Andreas Grimsæth / NRK

Giftslanger som holdes i halen kan ikke bite

– Dette stemmer faktisk ganske bra. Kvelerslanger klarer å bevege seg opp om den blir holdt i halen, men de fleste giftslanger har ikke de musklene. Hoggorm kan trygt holdes i halen, men når de ligger på bakken kan de bite. Man skal være helt sikker på at man klarer å ta tak i halen uten å bli bitt i prosessen hvis man skal prøve dette.

Ifølge herpetologisk forening kan hoggormen doble seg oppover ved hjelp av egen kropp, og man er derfor ikke helt trygg selv om man holder den i halen.

(Delvis) bekreftet.

Flaggermusen drikker blod

– Nei, eller jo. Det finnes to flaggermusarter i Mellom-Amerika som drikker blod. Disse lager små rifter i huden på pattedyr, gjerne hester, og slikker i seg blodet. Det er nok her vampyrhistoriene stammer fra. De norske flaggermusene drikker ikke blod.

(Delvis) bekreftet.

Flaggermus

BLODTØRSTE: Flaggermusene har skarpe tenner, men bruker de ikke først og fremst til å drikke blod.

Foto: ROB GRIFFITH / AP

Lemen blir så sint at den eksploderer

– Nei, at den eksploderer er å ta i. Det finnes derimot eksempler på at et dyr kan bli så stresset at blodkarene sprekker og den blør i hjel. Dette hører til sjeldenhetene.

Avkreftet.

Lemen

SINNATAGG: Lemen hører til i gnagerfamilien og er kjent for sitt temperament.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Man blir fortere stukket av mygg hvis man er kåt

– Det høres rart ut. Det har jeg ikke lest noen forskning om. Mygg velger jo individer som lukter spesielt, men om det går på euforiske hormoner, det vet jeg ikke. Den går primært basert på CO₂. Det fins jo eksempler hvor naboen blir stukket og ikke du, men om det skyldes dopamin og disse andre hormonene, det er jeg ikke sikker på.

Uvisst.

Makrellen spiser mennesker

– Makrellen er ikke en åtseleter, den spiser hovedsaklig dyreplankton men kan også ta pelagiske fisk. Den vil aldri spise åtsler, og heller aldri spise på så store dyr som mennesket, forteller biolog ved Universitetet i Oslo, Jens Haga.

Avkreftet.

Makrell

MENNESKEETER?: Mange spiser gjerne makrell, men spiser makrellen gjerne oss mennesker også?

Foto: Siw Mariann Strømbeck / NRK