Han spaner for å skaffe bevis mot stalkere

Nærmere en halv million har lest NRKs historie om Vibeke som har følt seg overvåket av en nabo i over 13 år.

Naboen avviser at han følger etter henne, og politiet har henlagt saken tre ganger.

Vibeke har ikke brukt sin egen inngangsdør på 13 år

Les mer

I stalking-saker kan det være vanskelig å skaffe gode nok bevis, og Vibeke mener hun ikke får hjelp.

– Hun er dessverre ikke alene om å oppleve dette. Jeg har vært borti mange slike saker, sier Kenneth Nielsen fra Tønsberg.

Til daglig er han sikkerhet- og beredskapsrådgiver ved Universitetet i Oslo. På fritida driver han nettstedet stalking.no, som tilbyr hjelp til mennesker som får uønsket oppmerksomhet.

En av oppgavene hans er å hjelpe ofre for stalking med å dokumentere at de blir forfulgt. Nielsen sier at oppførselen kan være vanskelig å bevise, og at det fører til at anmeldelser i stor grad henlegges.

– Få stalkere er farlige, men stalkingatferden er farlig. Det gjør inntrykk å se hvordan enkelte mennesker ikke fungerer i dagliglivet fordi de er utsatt for noe de færreste skjønner hvor plagsomt er, sier han.

Kan være en forhistorie

En norsk studie fra 2014 viser at hver åttende kvinne blir stalket i løpet av livet. Det stemmer med tilsvarende undersøkelser i andre europeiske land. Likevel blir få dømt.

– Det er vanskelig å dokumentere stalkingen tilstrekkelig til at det blir tatt ut tiltale, sier psykolog Svein Øverland.

Han skrev den første norske læreboka om stalking. Øverland sier at det ikke trenger å være trusler eller fysisk vold inne i bildet for at oppførselen skal være ubehagelig.

– En stalker kan flytte kosten utenfor inngangsdøra til offeret fra høyre til venstre side. For de fleste betyr det ingenting, men for utøver og offer kan det ligge en forhistorie her som bare de kjenner til. Det kan være stressende for offeret, sier psykologen.

Vil ha lovendring

I 2016 kom det en ny lov som skulle sikre bedre vern mot stalking. Men Kenneth Nielsen mener mangelen på rettskraftige dommer i etterkant viser at loven er for ullen.

– Det må en lovendring til der det blir tydelig definert hva stalking er. Dessuten bør stalking havne på dagsordenen i politiutdanningen og i Nav-systemet, slik at man vet mer om hva det er og hva det medfører for de utsatte, sier han.

Statssekretær Hans-Petter Aasen i Justis- og beredskapsdepartementet skriver i en e-post til NRK at det er endringer på gang. Tidligere i høst ble det sendt ut på høring et forslag som vil gjøre skjult personforfølgelse og hemmelig fotografering straffbart.

Innspillene fra høringen er nå til behandling hos departementet.

– Det er viktig at de endringer vi eventuelt velger å gjøre ikke får utilsiktede virkninger, skriver Aasen.

Han peker også på at stalking-problemet ikke løses gjennom lovendringer alene.

– Personforfølgelse er en stor integritetskrenkelse for de som blir berørt, og gjennom det et samfunnsproblem. Det er derfor viktig at dette temaet blir løftet i den offentlige debatten.

Kvifor kan ingen hjelpe Thea?

Ho ville berre hjelpe mannen som sat i parken og grein. No har han forfulgt henne i to år.