– Sjelden det dukker opp så gamle båter

Den 250 år gamle skøyta «Jelse» skal settes i stand.

Jelse kan vise seg å være verdens eldste seilførende skute når restaureringsarbeidet er unnagjort.
Den eldgamle farkosten er nesten alene om å representere småskipsbyggingen på 1700-tallet.

Reportasje: Heidi Gomnæs

Funnet av båten «Jelse» er historisk. Hun er 42 fot lang og cirka 250 år gammel, har prøver fra bunnstokkene avslørt.

Knut Sørensen

Knut Sørensen sier han har arvet en relativt stor faktura i båten «Jelse».

Foto: Heidi Gomnæs / NRK

For ikke lenge siden arvet Knut Sørensen skøyta som Riksantikvaren nå har bestemt seg for å sette i stand.

– I utgangspunktet arver man en relativt stor faktura. Men allikevel hadde jeg et hjerte for båten, ler Sørensen.

– Helt utrolig

Jelse kan vise seg å være verdens eldste seilførende skøyte når restaureringsarbeidet er unnagjort.

Den eldgamle farkosten er nesten alene om å representere småskipsbyggingen på 1700-tallet, ifølge Erik Småland hos Riksantikvaren.

– Vi hadde ikke ventet at en i våre dager kunne finne såpass gamle fartøy, det er sjelden. 1700-tallet er en periode vi vet altfor lite om, sier han.

– Det er helt utrolig. Det å finne en båt av en så høy alder, det sank sånn stille og rolig inn da vi hørte det for første gang, sier kystkulturkonservator ved Østfoldmuseene, Morten Skabsem.

Riksantikvaren vil bidra til at Jelse igjen kan se ut slik som hun gjorde på dette bildet fra 1889:

(Artikkelen fortsetter under)

Jelse 1889

Her er Jelse malt i 1889.

– Null komfort om bord

I Norge har vi bevart flere fartøy som er eldre enn «Jelse», men da er det snakk om arkeologi.

Jelse ble derimot ikke gravd fram, hun kom seilende til Isegran i Fredrikstad i 1985.

– Hun skal tilbake til lastefartøy. Det blir to køyer bak her og that's it. Det blir ikke noen komfort om bord, men det skal det ikke være heller, smiler Sørensen.

– Dette skal være et rent museumsfartøy, så komforten kommer i annen rekke, legger han til.

Både Skabsem og Sørensen er enige om at det blir en lang vei å gå, men at det ikke gjør noe så lenge ferden blir spennende.